«Ta dere i vare for de falske profetene! De kommer til dere i saueham, men innvendig er de glupske ulver. På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden. Derfor skal dere kjenne dem på fruktene» (Matt 7, 15 – 21)
Dagens bibeltekst er fra siste delen av Jesu bergpreken.
I denne delen av teksten kommer Jesus med en rekke fyndord og advarsler.
Det er her vi finner «den gylne regel», og her advares det både mot falske profeter og falske disipler. Hele prekenen munner ut i en formaning om å bygge på fjell, og ikke på sand.
Når Jesus advarte mot «falske profeter», var det en formulering som ga mening for de som hørte ham. Fenomenet var kjent, for å si det slik.
De falske profetene opptrådte i gammeltestamentlig tid. De ga seg ut for å være Guds sendebud, men snakket helst myndighetene og opinionen etter munnen. Sto valget mellom det profetiske og det populære, behøvde man aldri å tvile på hvor en falsk profet ville lande.
Det er til dels frisk bildebruk Jesus viser oss i denne teksten.
I tillegg til å advare mot de falske profetene, beskriver han noen kjennetegn på dem. De seiler under falskt flagg, må man kunne si – er ulver og kler seg ut som sauer.
Men viktigere enn forkledningen, er konsekvensene.
Dere skal kjenne dem på fruktene, sier Jesus.
Dersom det som skulle være en drueranke viser seg å ha torner, eller det som skulle være et fikentre viser seg å bære tistler – da bør man ta et hint. «Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt», slår Jesus fast.
Mot slutten av Matteus-evangeliet, når Jesus snakker om de siste tider, kommer han tilbake til de falske profetene.
«Mange falske profeter skal stå fram og føre mange vill. Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste», sier Jesus her (Matt 24, 11-12). Og han forsterker det ytterligere: «Om noen da sier til dere: 'Se her er Messias', eller: 'Der er han', så tro det ikke! For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre selv de utvalgte vill» (v. 23-24).
To av Jesu disipler, apostlene Johannes og Peter, kommer med de samme advarslene i sine brev til de hedningkristne menighetene.
Peter knytter tråden tilbake til Israelsfolkets historiske erfaringer med falske profeter når han skriver: «Men det fantes også falske profeter i folket, og på samme måte skal det stå fram falske lærere blant dere. De skal lure inn vranglære som fører i fortapelsen, og til og med fornekte den Herre som har kjøpt dem fri» (2 Pet 2,1).
Her får vi det viktigste kjennetegnet på hvordan en falsk profet skal kjennes igjen: Ved at Jesus blir fornektet som frelser.
Man kan si mange fine og store ord om Jesu eksempel, om hans betydning og det verdifulle i hans undervisning. Men det er først når Jesus blir anerkjent som menneskenes frelser, han som kom for å forsone menneskene med Gud, at vi snakker om kristendom.
Apostelen Johannes sier det slik: «Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds Ånd: Hver ånd som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud» (1 Joh 4,1b-3).
Publisert som «Søndagsbetraktning» i Smaalenenes Avis i 2011; her noe redigert.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar