tirsdag 19. april 2016

Det blanke arket


Bibelen har to hoveddeler. Vi kaller dem Det gamle og Det nye testamente.

Lenge var det vanlig å markere skillet mellom disse to delene med et blankt ark.
Den britiske statsministeren Benjamin Disraeli, som vokste opp som jøde, men senere lot seg døpe, sa om seg selv at han var «det blanke arket» mellom det gamle og det nye testamente.
Som person var han ikke spesielt religiøs.
Det har også vært vanlig at sidenumrene begynte forfra når man startet på Det nye testamente.
I den Bibelen jeg bruker nå, oversettelsen fra 2011, fortsetter sidenumrene i NT der de «slapp» i GT.
Det sier noe om at Bibelen er én.
Den er en helhet.
Det gamle og Det nye testamente må leses i sammenheng.
Det er blitt sagt at GT er NT tildekket, mens NT er GT avdekket.
Mange av kravene i den gamle pakt ble oppfylt av Jesus i den nye.
Derfor trengs det ikke noe blankt ark mellom dem.
Jesus binder dem sammen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

La Gud se det først



Kong Hiskia, som levde på 700-tallet før Kristus, skiller seg ut blant kongene i Juda.

«Verken før eller siden har det vært hans like blant alle kongene i Juda. Han holdt seg nær til Herren og vek ikke fra ham» (2 Kong 18, 5).
Ved en anledning fikk han et brev fra en annen konge, der denne hånet både kongen, landet og Gud. Reaksjonen hans var denne: «Da Hiskia hadde mottatt og lest brevet som sendemennene hadde med seg, gikk han opp til Herrens hus og bredte det ut for Herrens ansikt» (19,14).
Han ville Gud skulle lese brevet.
Kanskje kan vi lære noe av kong Hiskia?
Ofte fristes vi til å ordne opp på Guds vegne og svinger sverdet som Peter i Getsemane.
Det kan gå bra og det kan gå dårlig.
Lar man Gud «lese brevet» først, begynner man i rett ende.
«Så tar vi det derfra», er en klisjé som (fort) ofte brukes.
Å la Gud «lese brevet» er å begynne i rett ende.
Så kan man ta det derfra.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Frosset til?



Kulde gir mange erfaringer av hvor sårbare både biler og annen teknologi kan være når gradestokken kryper nedover.

Dette er ingen ny erfaring i et land som tradisjonelt har hatt mange, lange og kalde vintre, men det kommer ofte overraskende likevel.
Det finnes også mange eksempler på at kulde ikke bare ødelegger teknologi, men krever liv.
Fra tid til annen leser man i mediene om mennesker som har frosset i hjel. Ofte befant de seg alene, enten i et kaldt hus eller ute i naturen.
Bibelen sier ikke mye om kulde mellom mennesker, men den taler en del om de harde hjertene.
Profeten Esekiel fikk høre: «Til disse barna med steinansikt og harde hjerter sender jeg deg, og du skal si til dem: Så sier Herren Gud» (2,2).
Om Jesus leser vi at han ble bedrøvet over samtidens harde hjerter (Mark 3,5).
Mennesket er skapt for varme og fellesskap. Kristne er kalt til å dele dette. La oss ikke fryse ned.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

lørdag 16. april 2016

«Tror mer på Gud»



En ung jente hadde hatt en åndelig opplevelse som hadde endret på mange ting for henne.

Hun ble gladere og hun ble tryggere.
Selv sa hun det slik: - Jeg trodde på Gud før også. Men etter dette tror jeg mer på Gud.
Å tro på Gud vil aldri være et spørsmål om produsere en trosmengde eller om å prestere.
Jesus bruker sennepsfrøet som et bilde på troen: «Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster» (Matt 13, 32).
Om troen er liten, kan den vokse.
Apostelen Peter minner om det i sitt andre brev: «Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus Kristus» (3, 18).
Da Jesus lovte å sende Den Hellige Ånd, skulle dette være en av Talsmannens oppgaver: Å «lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere» (Joh 14, 21).
Han lærer oss å tro mer på Gud.
Som en gutt sa: Ånden gjør det lettere å være kristen, tenker jeg!

Pubsliert som «Dagens andakt» på KPK

onsdag 6. april 2016

«Mer enn dråper»



«Jeg sa en smule, ikke et helt brød», heter det i en av Øystein Sundes muntre viser.


I den samme visa ber han om «en dråpe», og ikke en hel sjø.
Bildet «mer enn dråper» er også kjent for kristne.
Det finnes vel knapt det bedehus eller den frikirke der man ikke har sunget «Det skal bli strømmer av nåde», der det heter i omkvedet: «Vi ber deg om mere enn dråper; strømmer, kom over oss ned».
Etter en lang tørkeperiode i Israel, fikk profeten Elia et ord fra Gud at på profetens bønn skulle det komme regn.
I 1930-oversettelsen heter det at profeten hørte «susen av regn», men i 2011-oversettelsen hører han «lyden av styrtregn» (1 Kong 18, 41).
Og selv om profetens medhjelper bare kunne se en sky så stor som en menneskehånd, visste Elia at nå kom bønnesvaret.
Det begynte å «striregne» står det i Bibelen.
Mer enn dråper.
Mye mer enn dråper.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

tirsdag 5. april 2016

Stolthet


Når det blir sagt om noen at vedkommende er «stolt», har det både en positiv og negativ klang.

Man kan være stolt av sitt land, sin ektefelle eller sine barn; det er gjerne positivt.
Men stolthet kan også være arrogant, selvgodt og usympatisk. I Bibelen brukes ordet i begge betydninger.
I Salme 34,3 heter det «Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade» og i Salme 105, 3: «Vær stolte over hans hellige navn».
Paulus skriver til romerne: «I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud» (15, 17).
Det er god stolthet.
Jakob skriver om negativ stolthet: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (4,6).
I Ordspråkene: «Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (16,18)
Paulus oppsummerer slik: «For den som er stolt, skal være stolt av Herren» og «Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet» (2 Kor 10,17 og 11,30).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

mandag 4. april 2016

Kledd som en konge


Det hadde vært en naturkatastrofe et sted i Norge.

Ødeleggelsene var store.
Midt blant ødelagte hus og frustrerte mennesker gikk en mann iført en gammel boblejakke og gummistøvler.
Han snakket med folk, trøstet litt her, oppmuntret litt der.
Var det presten?
Eller ordføreren?
Han var ingen av delene.
Det var landets konge som hadde reist til katastrofeområdet der han ikke kunne gjøre noe annet enn å være til stede.
Men det betydde mye for mange.
Han var verken i uniform eller smoking.
Men kanskje var Harald 5. aldri mer konge enn der og da.
Den romerske landshøvdingen så undrende på mannen som sto foran ham.
– Er du konge? spurte han. – Hvor er mennene dine?
«Mitt rike er ikke av denne verden», svarte Jesus.
Han så ikke ut som en konge.
Men han var det, og han er det.
Og de som tror på ham, har vitnet om ham både for mennesker av alle klasser, raser og nasjoner. Også for konger.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

På baklomma?



I den kristne bokhandelen der jeg bor, har de mange bibelutgaver.

De har alle de ulike norske oversettelsene og de har dem i alle størrelser og fasonger, fra «coffeetable» til utgaver som er så små at de minner om en liten notisbok.
Da jeg var ung, var det noe om het «lommebibel», men om de var små, var de også nokså tykke.
Det var derfor lett å se dersom noen hadde «Gud på baklomma» eller i jakkelomma.


Det er kristne som ikke går noe sted uten å ha en bibel eller et nytestamente med seg.
I dagens teknologiske verden kan den bibelen befinne seg som en applikasjon i en mobiltelefon.
Kanskje har det med alder å gjøre, men det er naturlig å tenke at bedre enn å ha Bibelen som en applikasjon i telefonen, er det å ha den i hjertet og i tanken.
Profeten Jeremia beskrev dette nesten fysisk:
«Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte» (15,16).

Pubslisert som «Dagens andakt» på Kristelig Pressekontor

fredag 1. april 2016

«Snakke litt»



«Kan du komme hit og snakke litt med meg» heter det i en rap-låt som ble kåret til årets «hit» i 2011.


Artisten bak den kaller seg Admiral P.
At låten er fengende, er en ting, men den har også et budskap mange kjenner seg igjen i: Behovet for å ha noen å snakke med, snakke til og bli snakket til av. Behovet for å bli sett og hørt, både av Gud og mennesker.
Om Jesus leser vi at han gikk avsides for å be.
Bønn er også samtale.
Om gutten Samuel leser vi at da han forsto det var Gud som ropte på ham, sa han: «Tal, Herre! Din tjener hører!»
Om Moses leser vi at han og Gud møttes på fjellet og hadde lange samtaler.
Dessuten leser vi om samtaler mellom Jesus og disiplene.
«Ja, du, jeg vil prate litt med deg» heter det i rap-låten fra 2011.
Det samme sa Jesus til fariseeren Simon da han reagerte på hvordan Simon så på et annet menneske (se Luk 7, 40).
Vi trenger å snakke med Gud og hverandre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK