Jesus har omsorg for hele mennesket

Tekstbetraktning for 5. søndag i Åpenbaringstiden, 2. februar, 2020

Prekentekst: Markus 2,1-12

Noen dager senere kom Jesus igjen til Kapernaum, og det ble kjent at han var hjemme. Det samlet seg så mange at de ikke fikk plass, ikke engang utenfor døren. Mens han forkynte Ordet for dem, kom de til ham med en som var lam. Det var fire mann som bar ham. Men de kunne ikke komme fram til ham på grunn av trengselen. Derfor brøt de opp taket over stedet der han var, laget en åpning og firte ned båren som den lamme lå på. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.»
Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» Straks visste Jesus i sin ånd at de tenkte slik, og han sa til dem: «Hvorfor går dere med slike tanker i hjertet? Hva er lettest å si til den lamme: ‘Syndene dine er tilgitt’ eller: ‘Stå opp, ta båren din og gå’? Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder» – og nå vender han seg til den lamme – «Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!» Og mannen reiste seg, tok straks båren og gikk ut rett for øynene på dem, så alle ble ute av seg av undring. De priste Gud og sa: «Noe slikt har vi aldri sett.»


Mange av oss kjenner igjen fra søndagsskolen fortellingen om den lamme mannen i Kapernaum.
Det er en fortelling med mye dramatikk i seg – folkemengden som sperret veien, vennene som gikk opp på taket og mannen som ble firt ned på en båre.
Dette er den eneste gangen vi leser i evangeliene at Jesus underviste innendørs.
I de andre fortellingene skjedde dette i friluft, på en slette, fra en fjellknaus eller fra en båt. Kanskje var det erfaringen fra denne dagen i Kapernaum som fikk ham til å legge undervisningen utendørs? Det må jo ha vært litt spesielt å oppleve at taket blir fjernet over hodet ditt og en båre blir senket ned?
Det var en gruppe på fem som sto for denne hendelsen: En lam mann og de fire vennene hans.
Evangelisten skriver at Jesus «så deres tro».
Ofte har man tenkt at det var de fire vennenes tro Jesus så, men det er jo ingenting som tilsier at ikke den syke også trodde.
Han må ha visst hva vennene tenkte å gjøre og gitt sitt samtykke til det.
Han var jo ikke bare en pakke som lot seg frakte rundt.
Han var et menneske med tanker, lengsler og drømmer. Et håp om å bli frisk igjen; om å kunne gå rundt, sammen med de andre.
Men også med et ønske om å oppleve Guds nåde.
Jesus så disse lengslene.
Derfor sa han: «Sønn, syndene dine er tilgitt!»
Det var ord som provoserte mange.
Bare Gud kan tilgi synd.
Men det er også bare Gud som kan helbrede, slik det skjedde her.
Derfor fulgte Jesus opp med å si «Stå opp, ta båren din og gå hjem!»
Et av Frelsesarmeens slagord er «Omsorg for hele mennesket».
Ikke bare kroppen, men også sjelen.
Ikke bare sjelen, men også kroppen og hverdagslivet.
Dagens tekst forteller oss at dette også er er ett av Jesu slagord.
Han har omsorg for hele mennesket.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK

Gjeter eller pastor?

Det var den typen språklig misforståelse som kan oppstå når man ikke kan hverandres språk godt nok, eller kanskje slett ikke.

En nordmann spurte en østeuropeer hva han arbeidet med.
Svaret han fikk, tolket han dit hen at vedkommende sa han var «pastor».
I virkeligheten arbeidet han som gjeter.
Både på russisk og serbisk kan ordet for gjeter til forveksling minne om det norske ordet «pastor».
Men fordi språket er en så viktig arena for kommunikasjon som det faktisk er, skapte den lille misforståelsen både ettertanke og refleksjon.
Ordet «hyrde» er i moderne bibeloversettelser mer og mer erstattet med «gjeter».
Innholdsmessig snakker vi om det samme yrket.
I Salme 23 heter det fremdeles at «Herren er min hyrde», men i Johannesevangeliet omtaler Jesus seg som «den gode gjeteren» (Joh. 10,14).
Kall det hyrde eller kall det gjeter – å være pastor er å ha ansvar for noen som tror på Jesus.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Når støyen stilner

En mann hadde lagt seg til å sove i et verkstedlokale.

Maskinene gikk og verktøyet hamret, men mannen sov like godt.
Så var arbeidsdagen slutt, og alle skulle hjem.
Verktøyet ble satt bort og maskinene slått av.
Da våknet mannen.
Noen ganger kan stillhet være mer av en vekkerklokke enn bråk og støy.


Mange har brukt illustrasjoner av den typen som fortellingen ovenfor representerer for å beskrive at det vil komme en dag da det ikke lenger lyder noen kristen forkynnelse, noe kall til omvendelse eller noe vitnesbyrd om frelseren Jesus Kristus.
Det har alltid vært noen som har ment at det kristne vitnesbyrdet var plagsom støy som forstyrret den roen de foretrakk å ha rundt seg.
Jesus selv sa om dette, da noen ville at disiplene hans skulle tie stille: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope» (Luk 19,40).
Noen ganger kan stillhet være den sterkeste form for støy.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

En time ekstra

Den reisende var tydelig imponert over den nye flytypen han hadde reist med. Det hadde brukt en time mindre på reisen enn det forrige hadde.

– Ja vel, sa kameraten hans. – Og hva skal du bruke den timen til?
Ting skjer stadig raskere og mer effektivt, og likevel har man stadig dårligere tid.
Det er lett å glemme at tiden er en gave vi får, øyeblikk for øyeblikk.
Mange snakker om «å slå i hjel tiden».
Så kommer man dit hen at det ikke er flere øyeblikk igjen, verken å slå i hjel eller bruke.
Det fortelles at det var tikkingen fra en gammel klokke som inspirerte Lina Sandell til sangen «Blott en dag, et øyeblikk om gangen».
I diktet «If» av Rudyard Kipling, heter det:
«Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder...».
Hvert øyeblikk er en gave fra Gud til oss, og hvert øyeblikk kan være en gave vi gir tilbake til ham og til hverandre.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Blod på hendene»

Han satt i fengsel for en alvorlig forbrytelse.

Den eneste som besøkte ham var Frelsesarmeens fengselssekretær.
De hadde mange samtaler, og en dag spurte frelsesoffiseren ham rett ut om han ikke nå burde be til Jesus og bli en kristen.
– Det kan jeg ikke, sa fangen. – Jeg har blod på hendene mine.
Da så den andre ham inn i øynene og sa: – Jesus har også blod på hendene. Det er hans eget blod, og det rant for at du og jeg skulle kunne bli frelst.
Mange vil tenke at dette var en dristig form for sjelesorg.
Det blodet en morder har på hendene, kan ikke sammenliknes med det blodet som rant fra Jesu hender.
Men samtidig var den første som fikk høre Jesu tilbud om frelse, en som også hadde blod på hendene.
Det var den ene av de to forbryterne som ble korsfestet sammen med ham på Golgata.
Jesus har ingen alvorlighetsskala når det gjelder våre synder.
Han bar alt i sine blodige hender på korset.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Engler uten vinger

Hver jul fant søndagsskolelæreren fram en julekrybbe hun hadde fått for mange år siden.

Figurene viste Maria, Josef og Jesus-barnet, men også hyrdene, vismennene og en sau.
Den siste figuren var en engel, men for at alle figurene skulle få plass i boksen de lå i, måtte hun ta vingene av engelen og legge dem i boksen sammen med de andre.
Neste jul satte hun vingene på igjen, og da jula var slutt, tok hun dem av.
Det står ikke noe sted i Bibelen at englene har vinger.
Jeg tror derfor at de stort sett ser ut som vanlige mennesker.
Det er kanskje årsaken til at det i Hebreerbrevet står at vi kan ha hatt engler som gjester uten å vite det (13,2).
En gjest med vinger ville vi lagt merke til.
Kanskje er det noen engler som har vinger i juletida, men resten av året tar de dem av og går omkring som oss andre?
Eller de er som de fleste av oss, og vi kan ha dem som gjester uten å vite hvem og de er.

Publisert som "Dagens andakt" på KPK

Kyrre Eliassen

Den vesle gutten syntes det var fint og høytidelig i kirken, men lurte på én ting: Hvem var denne Kyrre Eliassen som de sang om?

Det var det liturgiske leddet der man synger «Kyrie Eleison» som hadde forvirret ham.
Det er en bønn som betyr: «Herre, forbarm deg».
Fordi ordene var ukjente for det norske øret, oppfattet han det som et navn.
Både i språket og i troen kan det være ting man ikke forstår.

Dette kan skape misforståelser.
Noen misforståelser kan virke komiske, andre er mer triste.
Når de oppstår, er det viktig at noen kan forklare hva de ukjente ordene betyr, eller at man forsøker å hjelpe til med å forstå den vanskelige situasjonen.
Klarer man ikke noen av delene, kan det være godt å bruke bønnen som et slags verktøy.
En slik bønn kan være: – Gud, dette forstår jeg ikke. Men hjelp meg til å tro at du forstår det og at du en dag vil vise også meg hva dette betyr.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Den enkle troen

Maria Stuart kom til sitt opprinnelige land Skottland som 18 år gammel dronning.

Hun var da enke etter den franske kongen.
Hun hadde vokst opp i Frankrike og var oppdratt som katolikk.
I Skottland var det protestantene som hadde makten.
En av de mektigste menn i landet, John Knox, utfordret henne på dette, og den unge dronningen skal ha svart: – Jeg vet hva jeg tror, men jeg kan ikke diskutere det.
Mange kristne har det slik.
De vet hva de tror på, hvem de tror på, og er trygge i denne troen, men å diskutere troen, synes de er vanskelig.
Apostelen Paulus kunne nok argumentere for sin teologi, men samtidig slo han fast at «jeg vet hvem jeg tror på» (2 Tim 1, 12).

Man kan ikke argumentere hverken seg selv eller andre til å frelse.
Frelsen er noe man tar imot i tro.
Da fangevokteren i Filippi spurte Paulus og Silas om dette, svarte de: «Tro på Herren Jesus» (Apg 16,31).
Det er nok.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ikke mottatt?

Man får en SMS, svarer på den, trykker «send» og tror at alt er i orden.

Etter noen timer, eller kanskje dager, blir man purret på svaret.
Så sjekker man i utboksen, og det viser seg at meldingen man trodde man hadde sendt, ikke kom av gårde.
«Prøv på nytt», kan det stå.
Vi er vant til å tenke at en melding som sendes elektronisk, kommer fram med det samme.
Sånn hender det vi tenker om bønn også.
«God is only a prayer away», hørte jeg en engelsk forkynner si en gang.
Det føles ikke alltid slik.
Det fikk profeten Daniel erfare, men da svaret omsider kom, fikk han forklaringen: Mens Guds sendebud var underveis, hadde det stått en kamp i den åndelige verden, og derfor ble svaret forsinket (Dan 10,12 ff).
Det kan være flere grunner til at en tekstmelding ikke når fram.
Ofte er det av teknisk art.
Men en bønn når fram.
Det handler ikke om teknikk.
Svaret kommer også, selv om det kan drøye noen ganger.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

En god lukt

Det å kunne lukte er en av de grunnleggende sansene både mennesker og dyr er utstyrt med.

En god sporhund kan lete opp det utroligste bare ved hjelp av nesen.
Også for oss er luktesansen viktig.
Med den identifiserer vi god mat, farer og ofte også hverandre.
Møter vi en som bruker samme parfyme som mor brukte, eller etterbarberingsvannet far brukte, dukker hele fortellinger opp i hodet.
Det finnes gode lukter og vonde.
Forståelsen av hva som er god og vond lukt kan variere ut fra hva de vekker av assosiasjoner og minner.
Lukten av svette kan minne om en far som kommer inn fra hardt arbeid, for eksempel.
Paulus bruker lukten som et bilde for å beskrive de troendes oppgave blant mennesker: «For vi er Kristi vellukt for Gud, blant dem som blir frelst og blant dem som går fortapt» (2 Kor 2,15).
Derfor forekommer ordet «salve» forholdsvis ofte i Bibelen – det handler nemlig om vellukt.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Oppbyggelse

Det blir brukt ulike betegnelser på samlinger der kristne kommer sammen: «møte» eller «gudstjeneste» er kanskje de vanligste, eller «andakt».

Et ord som ikke brukes så mye lenger, er «oppbyggelse».
Det ble brukt om en samling i hjemmet eller bedehuset, og det forklarte hensikten med samlingen: Man kom sammen for å bygge hverandre opp; det ble arrangert en «oppbyggelse».
Ofte besto denne i at man leste opp fra en andaktsbok – en «postill», for å bruke et annet, litt alderdommelig ord.
Ordet «oppbyggelig» forklarer kanskje seg selv?
I kristen sammenheng er et oppbyggelig møte eller en oppbyggelig tale noe som er med og bekrefter det man tror på eller forsterker dette.
Samtidig kan det godt være utfordrende.
Det kan være godt å bli dullet med, men ikke nødvendigvis oppbyggelig.
En ung kristen sa det slik: – Før trodde jeg på Gud, men nå tror jeg mer på Gud.
Det er oppbyggelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Bøyd seg»

Det var mange som hadde bedt for den etter hvert voksne mannen som hadde så mange utfordringer: En rotete økonomi, et kaotisk familieliv og ikke minst: Et voksende rusproblem.

Han forsto også selv at han måtte komme ut av denne runddansen.
Så en dag gikk meldingen rundt i menigheten: Nå har Erik bøyd seg!
Å «bøye seg» er et uttrykk som ble brukt mer før enn nå.
Det sa noe om at en person hadde gjort et valg og bekjentgjort dette, enten ved å knele ved en botsbenk eller gå fram i et ettermøte.
Man var «blitt frelst», som er et annet uttrykk for det samme.
Det er som regel ikke slik at man bare ved å bøye seg blir kvitt alle problemer og utfordringer der og da.
Man må fortsatt jobbe med den rotete økonomien, det kaotiske familielivet og rusproblemet.
Men ved å bøye seg, får man noen verktøy å jobbe med.
Det skjer både en forandring og en forvandling med den som har bøyd seg for Jesus.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

Spare eller frelse?

«Den som sparer, han har» heter det i et gammelt ordtak.

Lignelsen om talentene problematiserer denne i utgangspunktet kloke leveregel. Å spare handler også om å investere.
I diktet «Ingrid Sletten av Sillejord» forteller Bjørnson den litt triste fortellingen om Ingrid som hadde fått en lue av den fineste ull av mor.
Den gjemte hun som en kostelig skatt, men da hun etter mange år skulle finne den fram, hadde møll spist den helt opp.
På engelsk heter det å spare penger «to save money» - direkte oversatt blir det «å frelse penger».
Frelsen, i kristen forstand, er ikke noe som skal «spares» i betydningen legges på kistebunnen eller gjemmes vekk.
Den skal investeres i levd liv og i utførte tjenester.
Uttrykket «heller slites ut enn ruste vekk» handler om noe av det samme.
Mange ting i livet handler om hva som «lønner seg».
Å investere seg selv i Herrens tjeneste er noe som «lønner seg».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Tjene eller tjene

Den utvandrede nordmannen var på besøk i hjembyen, og ble intervjuet av lokalavisa.

I USA hadde han vært pastor det meste av livet, og lokalavisa skrev: «Utvandret for å tjene penger – valgte å tjene Herren i stedet».
Verbet «å tjene» kan forstås på minst to måter. Det kan handle om å sikre seg økonomisk eller det kan handle om å stille opp for noe eller noen: En sak, en bevegelse, sine medmennesker.
Frelsesarmeens grunnlegger William Booth var glad i fyndige formuleringer.
En av dem var at han var «saved to serve» - frelst for å tjene.


Da mente han først og fremst at han ville tjene Gud, men også at han – gjennom sin tjeneste for Gud – ville tjene sine medmennesker.
Kristen tjeneste går alltid i to retninger.
Den retter seg oppover, mot Gud, men også utover, mot andre mennesker.
Tjenesten utover kan gi seg mange utslag: Et besøk, et vennlig ord eller en hjelpende hånd.
Det er å tjene.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK>