Gode tanker

Det finnes mange ord for det å være glad i et annet menneske.

Både på norsk og andre språk kan dette uttrykkes på forskjellige måter: «love», «amour», «liebe», men også andre ord på hvert av disse språkene.
Da jeg bodde på Island lærte jeg et uttrykk som jeg liker godt, og som handler om det å være glad i noen.
Det er å «tykja vænt um» vedkommende; tenke pent om eller ha gode tanker (vakre tanker?) om et annet menneske.
Det er et uttrykk med mye poesi i seg, men det er mer enn bare poesi.
Allerede hos profeten Jeremia leser vi om de gode tankene Gud har for oss og om oss. «For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, (…) fredstanker og ikke ulykkestanker» (29, 11).
De tradisjonelle uttrykkene for kjærlighet kan noen ganger bli litt utslitt, det går liksom inflasjon i dem.
Da er det godt når vi oppdager eller finner ord som sier det samme.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å lære å leve

Det er sjelden at en setning fra en skolestil går inn i verdenslitteraturen. Men det skjedde da en åtte år gammel svensk jente skrev: «Vi går på skolen for å lære å lese, skrive og regne. Men hvem skal lære oss å leve?»

Jenta het Barbro Karlén og knapt fire år senere ga hun ut sin første bok.
Det var en diktsamling som het «Männsikan på jorden». Senere kom det flere bøker.
Setningen fra skolestilen har fulgt meg siden jeg leste den første gang.
Kanskje fordi den var formulert av en jente på min egen alder?
Hun stilte spørsmål jeg kunne kjenne meg igjen i, bare spørsmålet var formulert først.

Kunsten å leve blir man aldri utlært i, verken teoretisk eller praktisk.
Noen bruker uttrykket «livets harde skole» for å beskrive dette.
Paulus sa det på en annen måte: «For meg er livet Kristus» (Fil 1,21).
Åge Samuelsen sang det slik: «Jesus er livet for meg».
Jesus er en god lærer i livet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Hvis jeg var en rik mann»

Sangen «If I was a rich man» fra musikalen «Spelemann på taket» har både en rytme og en tekst som appellerer til mange.

Den setter også ord på en drøm som mange av oss nok har dvelt litt ved i løpet av livet: Tenk så kjekt det ville være om man bare hadde litt bedre råd, en litt bedre økonomi, litt mer penger mellom hendene enn det man faktisk har.

I musikalen blir dette ønsket rettet mot Gud som en bønn fra den hardtarbeidende melkemannen Tevje med kona Golde og de mange døtrene som skal hjelpes fram.
I Bibelen kan man lese om både rike og mindre rike mennesker.
Ikke noen av disse fortellingene handler om at rikdom i seg selv er en garanti for lykke eller et godt liv.
En av Jesu mest kjente lignelser handler om dette.
I den er Jesu oppsummering at det viktigste er å være «rik i Gud», for «det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod» (se Luk 12, 13-21).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

På høyden - i dalen

Den unge, svenske gospelartisten Emilia Lindberg er ofte å se på ulike kristne fjernsynskanaler.

En av de mest populære sangene hennes handler om at «den Gud som är på höjden» er den samme nede i dalen; den Gud som er med når man har medgang, han er også med når man har motgang.

Dette er en ur-gammel erkjennelse blant Guds folk.
Salmisten David beskrev det slik: «Stiger jeg opp til himmelen, er du der, legger jeg meg i dødsriket, er du der» (Salme 139, 8).
For 100 år siden satte en ung frelsesoffiser seg ned og skrev det ville dele med seg som sitt vitnesbyrd. Sangen synges fremdeles og mange er glad i den:
«Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys
under vekslende tider og kår.
Men når alt om meg skiftet, jeg sang til hans pris:
Han er trofast i dag som i går».

Hebreerbrevets forfatter til slutt: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid» (13, 8).
Vi er mange som har delt Emilia Lindbergs erfaring!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Å snakke med seg selv

En kjent, kristen leder i Norge ga for mange år siden ut en liten minnebok som het «Jeg småsnakker med meg selv».

Det å snakke med seg selv er noe mange forbinder med litt eldre mennesker.
Noen har en litt selvironisk tilnærming til dette: Det er da man får de beste svarene.

Både i busser, på tog og i åpent landskap kan man ofte støte på personer som tilsynelatende «snakker med seg selv».
Teknologien gjør mobiltelefonene mindre og mindre, og man stusser ikke lenger over at noen snakket høyt ut i lufta, slik man kunne gjøre før.

Bønn kan nok også oppfattes som at man «snakker med seg selv».
Man kan be enten man sitter på et tog, en buss eller går på gata, men de fleste av oss gjør nok dette i stillhet.
Man vet at den man henvender seg til er ikke tunghørt, selv om han er usynlig.
For det er ikke «seg selv» man snakker med, men han som ser alt, vet alt og hører alt: Gud selv!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Det var tittelen på ei bok fra 1981 som utløste denne refleksjonen.