Å snakke med seg selv

En kjent, kristen leder i Norge ga for mange år siden ut en liten minnebok som het «Jeg småsnakker med meg selv».

Det å snakke med seg selv er noe mange forbinder med litt eldre mennesker.
Noen har en litt selvironisk tilnærming til dette: Det er da man får de beste svarene.

Både i busser, på tog og i åpent landskap kan man ofte støte på personer som tilsynelatende «snakker med seg selv».
Teknologien gjør mobiltelefonene mindre og mindre, og man stusser ikke lenger over at noen snakket høyt ut i lufta, slik man kunne gjøre før.

Bønn kan nok også oppfattes som at man «snakker med seg selv».
Man kan be enten man sitter på et tog, en buss eller går på gata, men de fleste av oss gjør nok dette i stillhet.
Man vet at den man henvender seg til er ikke tunghørt, selv om han er usynlig.
For det er ikke «seg selv» man snakker med, men han som ser alt, vet alt og hører alt: Gud selv!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Det var tittelen på ei bok fra 1981 som utløste denne refleksjonen.