Samvittighetsgjeld

Lederen for en kristen organisasjon fant en konvolutt på sitt skrivebord.

Da han åpnet den, fant han et større pengebeløp og en håndskrevet lapp.
Der sto det ett ord: «Samvittighetsgjeld», men ingen signatur eller underskrift.
Mange organisasjoner og gode formål har fått slike henvendelser.
Det er mye som kan skjule seg bak et slikt ord og en slik leveranse.
Handlingen som sådan kan det nok sies mye om. Hvis det er snakk om et beløp som er stjålet eller som noen har lurt til seg på bedragersk vis, kan man ikke si at saken er «gjort opp» i juridisk forstand, selv om beløpet gis til et godt formål.
Men noen ganger kan ikke saken «gjøres opp» i vanlig betydning fordi den man bedro, er borte.
Andre ganger var det fellesskapet man stjal fra, og så forsøker man å gjøre opp via en stedfortreder.
Stedfortredertanken er ellers helt sentral i evangeliet.
Det var derfor Jesus kom til jorden.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Stor trafikk på den smale vei»

«Omkjøring», sto det på skiltet.

Den vanlige veien var sperret og omkjøringsveien var svingete og smal, og med mange biler.
«Skal si det er stor trafikk på den smale vei», var en replikk som falt fra passasjeren i bilen.
Det ble ikke sagt mer, men kommentaren hang i lufta.
Både sjåfør og passasjer var fortrolige med metaforen «den smale vei».
I den grad man har opplevd «stor trafikk» på denne veien, ligger vel dette tilbake i tid; da man snakket om «vekkelse» og mange ble omvendt.
Når dét er sagt: Hva vet vi egentlig om trafikktettheten på «den smale vei» når det kommer til stykket?
For det er jo ikke slik at «den smale vei» nødvendigvis er identisk med veien til bedehuset, kirken eller menighetslokalene?
Hva med tankens vei?
Eller bønneveien?
Kanskje er trafikken der større enn vi ofte tenker?
Ikke bare «i slikt et vær», som det heter i Wergelands dikt, men i alle typer vær?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Tekoppens evangelium

Det er en replikk man kjenner fra nær sagt alle filmer og fjernsynsserier: «Shall I put the kettle on?» Skal jeg sette over kjelen?

Ikke minst i litt spente situasjoner, sier man det.
I den engelskspråklige verden virker det som om tekoppen, i enda større grad enn kaffekoppen her i Norden, har en slags forsonende og konfliktdempende funksjon.
Det er lett å ane slektskapet mellom te- og/eller kaffekoppens funksjon, og det måltidsfellesskapet som i de fleste kirkesamfunn regnes som et sakrament.
På norsk bruker vi ordet «nattverd» om dette, men på engelsk sier man «The Lord’s Supper» – Herrens kveldsmåltid.
Bildet av Jesus som banker på døren, er et av de mest kjente motivene i den kristne kunsten.
I bibelverset som slike bilder refererer til, sier Jesus at når han står der og banker, er det dels fordi han vil komme inn, dels for å holde måltid med den som er på den andre siden (se Åpenbaringen 3,20).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ta i bruk ressursene

Den store menneskemengden hadde ikke mat.

Jo, det var visst lite grann tilgjengelig: Fem brød og to fisk. Noen tenkte kanskje: Ja, da er det i hvert fall noe til et par av oss.
Jesus tenkte annerledes.
Han visste at så lenge de fem brødene og de to fiskene bare lå der i kurven, så var det ikke annet enn fem brød og to fisk.
Men når han tok dem i hendene sine, bad takkebønnen og begynte å bryte dem opp, ble det mat til tusenvis.

Det finnes mange eksempler i historien på at det som i utgangspunktet så smått og lite ut, vokste og ble mye både i omfang og innflytelse når noen tok i bruk de ressursene som fantes.
Det er ikke bare i kirkehistorien man finner slike fortellinger, men kanskje særlig der.
Fem brød og to fisk; 11 engstelige menn som hadde samlet seg på et loft; en bondegutt fra Tune som begynte å vitne om det han hadde opplevd.
Bare ressursene tas i bruk, vokser det fram mye.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

«Ekstra tid»

Det er mange situasjoner der det kan være behov for å be om litt «ekstra tid».

Det kan være en frist man ikke klarer å holde, men så får man en time, eller kanskje en hel dag ekstra.
Hver høst får alle nordmenn litt «ekstra tid» ved at klokkene stilles én time tilbake.
Men det er bare et lån. Når våren kommer, stilles klokka fram igjen.
Den ekstra timen må betales tilbake.

Behovet for en time ekstra kan gjelde flere ting.
Noen ganger trenger vi en time mer til søvn, andre ganger en time mer til arbeid.
Eller kanskje en time mer med ektefelle, barn eller venner.
Alle behovene er legitime, men døgnet består uansett av 24 timer.
Det som skal skje, må skje innenfor de timene.
Derfor skrev Paulus til de kristne i Efesos at de måtte passe på «så dere bruker den dyrebare tiden godt» (5,16).
Den formaningen gjelder fremdeles; kanskje enda mer i vår travle tid enn da Paulus skrev sitt brev.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Når sekundene teller

Da dronning Elisabeth I døde i 1603, skal hun, ifølge legenden, ha ropt: – Et øyeblikk, et øyeblikk! Mitt kongerike for et øyeblikk!

«Sekund» er et mer presist uttrykk enn «øyeblikk», selv om det gjerne oppfattes som det samme.
Det er ved sekunder, og deler av sekunder, vi vurderer idrettsprestasjoner, for eksempel.
I diktet «If» av Rudyard Kipling, oppfordres man til å «fylle hvert minutt av tiden med seksti solsekunder».
Et minutt består av seksti sekunder, en time av seksti minutter.
Et døgn består av 86.400 sekunder.
Det er mye å ta av.
Ordet «sekund» finnes ikke i Bibelen, men «øyeblikk» finner vi mange ganger.
Det mest kjente «øyeblikk-ordet» er nok dette, der det sies om Gud: «Et øyeblikk varer hans vrede, hele livet varer hans nåde» (Salme 30,6).
Det skal ha vært da tikkingen fra en gammel klokke stanset, at Lina Sandell skrev sangen «Blott en dag, et øyeblikk om gangen».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Roser og torner

De fleste roser har torner, selv om det er unntak.
De fleste av oss tenker på dem sammen.

I en kjent salme heter det:
«Takk for rosene langs veien,
takk for tornene blant dem».
For mange kristne er ordet «torner» uløselig knyttet til påskedramaet, der Jesus ble kronet med nettopp en tornekrone.
Lina Sandell nærmer seg dette på en litt annen måte.
I salmen «Vem klappar så sakta vid aftonens frid» heter det i ett av versene:
«Var ros här på jorden sitt törne ju har
Men den friden som Jesus dig ger
intet törne har kvar när dagen en gång är förliden».

Vi leser nok oftere om liljer enn om roser i Bibelen.
Men i Høysangen 2,1 sier bruden om seg selv: «Jeg er Sarons Rose, en lilje i dalene» og brudgommen svarer: «Som en lilje blant tornebusker, slik er min elskede» (vers 2).
Det finnes roser uten torner.
Når Jesus bar en tornekrone, var det for at vi skulle slippe.
Han er rosen uten torner.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK