fredag 28. juli 2017

Stolthet


Når det blir sagt om noen at vedkommende er «stolt», har det både en positiv og negativ klang.

Man kan være stolt av sitt land, sin ektefelle eller sine barn; det er gjerne positivt.
Men stolthet kan også være arrogant, selvgodt og usympatisk.
I Bibelen brukes ordet i begge betydninger.
I Salme 34,3 heter det «Jeg er stolt over Herren, la de hjelpeløse høre det og være glade», og i Salme 105, 3: «Vær stolte over hans hellige navn».
Paulus skriver til romerne: «I Kristus Jesus kan jeg være stolt over å ha denne tjenesten for Gud» (15, 17). Det er god stolthet.
Jakob skriver om negativ stolthet: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (4,6).
I Ordspråkene: «Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (16,18)
Paulus oppsummerer slik: «For den som er stolt, skal være stolt av Herren» og «Skal jeg være stolt, vil jeg være stolt av min svakhet» (2 Kor 10,17 og 11.30).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

torsdag 27. juli 2017

Som ingen kan telle


Det skal ha vært en tegning av et lite barn som sto og så opp mot stjernehimmelen som skal ha gitt Lina Sandell inspirasjon til den kjente salmen «Jeg kan ikke telle dem alle».

Tegningen minte henne kanskje om den kjente, bibelske fortellingen om Abraham som fikk beskjed om å gå ut om natten og se opp på himmelen: «Se opp mot himmelen og tell stjernene, om du kan telle dem» (1 Mos 15,5)!
Så tallrik skal din ætt bli, sa Gud til den ennå barnløse, tilårskomne Abraham.
Lina Sandell brukte inspirasjonen til å si noe om Guds godhet:
«Jeg kan ikke telle dem alle
de nådebevis jeg har sett…».

Den amerikanske sangforfatteren Johnson Oatman hadde en annen tilnærming.
Han skrev sangen «Count your blessings», der man synger i omkvedet:
«Tell velsignelsene, en og hver
alle goder Herren gir deg her».

Også da kan man komme til at de er så mange at de ikke lar seg telle.
Men man kan takke for dem!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

lørdag 22. juli 2017

Fra Aleppo til Utøya



-I sin tid spurte man om det går an å snakke om Gud etter Auschwitz, og i boka di stiller du det samme spørsmålet når det gjelder Aleppo. Noen vil kanskje trekke spørsmålet enda nærmere hjem og spørre om man kan snakke om Gud etter Utøya?


- Svaret har vist seg å være ja. Jeg synes reaksjonene etter 22. juli forteller om håp. Det var tre AUF-ere fra Rogaland som ble drept på Utøya, mens 30 kom tilbake. Noen av dem hadde alvorlige skader. Allerede dagen etter denne tragedien ble det satt kriseteam i Stavanger, der også kirken var med. På min avskjedsgudstjeneste 4. desember hadde han som hadde vært fylkesleder i AUF i 2011 et innlegg hvor han takket for kirkens rolle etter 22. juli. Svaret på håpløshet er det AUF-lederen formulerte slik: mer arbeid for forsoning, kjærlighet og dialog. Det var nettopp det svaret som fikk meg til å gå til ordfører Christine Sagen Helgø i Stavanger og be om et felles løft for å etablere Kirkelig Dialogsenter. Erfaringene derfra er det som virkelig gir meg håp! Budskapet mitt vil alltid være: Vi må ikke hengi oss til håpløsheten! Og jeg tror dagene etter 22. juli ga oss et språk for dette: La ikke håpløsheten lamme oss. Svaret på håpløshet er mer håp.
- Men hvis en far som har mistet sitt barn, det være seg på Utøya eller i en trafikkulykke, sier til deg: «Nå er jeg forbannet på Gud!» - hva svarer presten da?
- Da svarer presten at det har du lov til å være. Da svarer presten at det forstår Gud. Da svarer presten at det tåler Gud.
Erling Pettersen forteller at han i samtaler med mennesker som bærer på slike tanker, har funnet fram til en del av klagesalmene i Bibelen. – Mange blir overrasket over å se hvor hardt språk det er i en del av disse tekstene. De nærmest raser mot Gud. Og disse tekstene står altså i Bibelen!

Biskop em. Erling Pettersen i samtale med Nils-Petter Enstad; intervju i Magasinet Kristne Arbeidere nr. 1/2017

fredag 21. juli 2017

En spennende reise



Språket er en levende og dynamisk ting. Men noen ganger kan det som var et nytt og spennende ordbilde ende opp som en klisjé.

Uttrykket «en reise» er blitt en slik klisjé.
Nå for tiden er alt mulig «en reise», god eller vond, spennende eller skremmende.
Men reise er det blitt.
Det er mange ting som kan beskrives som «en reise».
De fleste av oss tenker at en reise er noe mer enn en tur.
En reise har et mål.
En reise bør planlegges.
I Dommernes bok er Dans stamme på leting etter nytt land.
Underveis møter de en Guds mann og spør ham: «Spør Gud for oss, så vi kan få vite om den reisen vi er ute på, kommer til å lykkes» (Dom 18, 5).
I en kjent, kristen sang finner vi den samme tanken: «La din Gud bestemme veien, han begynner alltid rett».
Hans vei fører også til det rette målet.
Har reisen et utgangspunkt og et mål, blir både livet og troen «en spennende reise».
Det er manges erfaring.

Publisert sin «Dagens andakt» på KPK

onsdag 19. juli 2017

Han i midten


Å være nummer to i en søskenflokk på tre, kan ha sine utfordringer.

Man kommer lett i skvis mellom den eldste, som er «den store», og den yngste, som er «den lille».
Også i andre team kan det å være «den i midten» føles som å henge mellom to søyler.
I Bibelen omtales flere slike «tremannsteam».
I disippelflokken rundt Jesus har vi Peter, Jakob og Johannes.
Peter kjenner vi som den som stadig vekk tok ordet, Johannes kjenner vi som «kjærlighetens apostel».
Men hva vet vi egentlig om Jakob?
I Det gamle testamente finner vi Abraham, Isak og Jakob.
Far, sønn og sønnesønn.
Abraham har vi kontroll på.
Jakob var han som fikk navnet Israel.
Men Isak, da?
Tallet tre minner oss ellers om at vi tror på en treenig Gud: Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.
Om dem heter det i trosbekjennelsen at de er «ett i vesen, like i makt og ære».
Slik ser Gud på oss også.
I hans øyne er alle like viktige.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

mandag 17. juli 2017

Snylteplanten


De kan være fargerike, kanskje tilmed fine å se til, men de lever på og for å snylte på andre planter.

I mange tilfeller kan de være årsak til at en nytte- eller prydplante visner og dør.
Dermed dør snylteplanten selv også.
Den har ingen livsberettigelse i seg selv, ut over det å snylte på andre.
I en av sine lignelser bruker Jesus snylteplanten som et bilde på hvordan Jesu motstander opererer: «Himmelriket kan sammenlignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Og mens alle sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten og gikk sin vei» (Matt 13, 24-25).
Ugresset kan til å begynne med til forveksling ligne på det kornet det er sådd blant, men etter hvert blir dets sanne karakter tydelig.
Så også med det som måtte være av ugress og snylteplanter i en menighet også; de som bare ønsker å skape konflikter eller misbruke fellesskapets tillit.
De er snylteplanter i menigheten.

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

lørdag 15. juli 2017

Et navn som forplikter


En soldat ble ført fram for kong Aleksander den store. Soldaten hadde utvist feighet i kamp og blitt arrestert.

- Hva er ditt navn? spurte kongen.
- Aleksander, herre konge, svarte soldaten.
- Da må du bytte navn. Du må vise Aleksanders mot om du vil bære Aleksanders navn, sa kongen.
Mange har fått erfare at det forventes noe av den som bærer et kjent navn.
En slik arv kan være både en ressurs og en belastning.
Å kalle seg en kristen er også å kalle seg med et navn som forplikter.
Det forplikter med tanke på hva man gjør og med tanke på hva man sier.
Folk har rett til å forvente noe mer av den som kaller seg kristen enn den som ikke gjør det.
Paulus skrev: «La samme sinnelag være i dere som også var i Kristus Jesus» (Fil 2, 5).
Videre at Jesu navn er over alle andre navn, det navn skal hvert kne bøye seg, og hver tunge bekjenne at Jesus er herre (v. 9-11).
Et navn som forplikter.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK