tirsdag 27. juni 2017

Valgets dag

Folket befant seg ved et veiskille. Høvdingen deres hadde fullført sin oppgave og forsto at han snart skulle forlate dem.

Derfor ga han dem en utfordring: «Velg i dag hvem dere vil tjene» (Josva 24, 15).
Samtidig ga han dem visse «føringer» som ledere iblant gjør: «Jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren».

Han sa ikke «På et eller annet tidspunkt må dere bestemme dere, men dere har god tid».
Det er en vanlig misforståelse i mange livssituasjoner.
Man tenker man har god tid, og så utsetter man å ta avgjørelser

I Guds rike er det bare ett tidspunkt for å ta avgjørelser, og det er «i dag».
Sånn er det ofte i livet også.
I Norge er det politiske valg hvert annet år.
Mellom disse valgene sies og skrives det mye om hva neste valg kan komme til å vise.
Men det er bare resultatet på selve valgdagen som teller.
Josva arrangerte valgdag for folket, og de valgte: «Herren vil vi tjene» (v. 24).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

mandag 26. juni 2017

Notert under Frelsesarmeens årskongress 2017


Årsaken?

Hvorfor sliter kirkene i Europa?
Fordi vi har fått en følelse av at vi ikke trenger Gud!

General André Cox i møtet lørdag kveld

No such thing
There is no such thing as God's secret service.

General André Cox i møtet søndag formiddag

lørdag 24. juni 2017

«Det målet Jesus tala»




«Eg vil ha Bibelen på det målet Jesus tala, eg», skal hun ha svart, en eldre kvinne som ble spurt om hun ikke skulle skaffe seg en nynorsk bibel.

Under sangmøtet i Frelsarmeens årskongress fredag 23. juni 2017 kunne hun fått anledning til det.
En av våre nye landsmenn, en syrisk flyktning som har funnet en tilflukt i vårt land, framførte «Herrens bønn» på arameisk – «det målet Jesus tala».
Et sterkt og vakkert innslag!

Tekst og foto: Nils-Petter Enstad

tirsdag 20. juni 2017

Om bøker ikke fantes


De færreste av oss kan tenke seg en tilværelse uten bøker.

Så kommer det da også ut nye bøker hvert eneste år, antallet kan variere, men de kommer i bunkevis.
I Forkynnerens bok i Det gamle testamente heter det: «Det er ingen ende på de bøker som skrives, og mye gransking gjør kroppen trett» (12,12).
I 1953 kom det ut en roman om et framtidssamfunn der bøker er forbudt.
Alle bøker blir samlet inn og destruert ved en varme som tilsvarer 223 grader celsius.
Det blir 451 grader Fahrenheit, som også ble navnet både på boka og filmen.
Likevel overlever både litteraturen og kulturen.
Ildsjeler (!) tar på seg å pugge hver sin bok, og når en «bok» dør, sitter en annen klar til å lære den.
Det er ikke så vilt som det kan virke.
De første fortellingene gikk i arv på den måten.
Også bibelfortellingene.
Slik har de nådd fram til oss og blitt til bøkene vi ikke kan klare oss uten.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK


mandag 19. juni 2017

Åpen himmel


«Hele himmelen er åpen over meg» heter det i en sang som evangelistduoen Egil og Arne gjorde kjent.

At himmelen er åpen, er et kjent og kjært bilde for mange kristne.
Det betyr at gaver fra oven kan strømme ned, enten vi snakker om regn, om sol eller rett og slett om velsignelser.
Da Jesus ble døpt, leser vi at himmelen åpnet seg og Den Hellige Ånd kom ned over Jesus (Matt 3, 16 og Luk 3,21). Da Stefanus ble steinet, sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd» (Apg 7, 56).
De færreste av oss får se himmelen åpne seg, slik disiplene gjorde, eller som Stefanus fikk se i dødsøyeblikket.
Men vi kan alle erfare at den gjør det.
Når vi ber, eller når vi er samlet til gudstjeneste, åpner himmelen seg og velsignelsen kommer til våre hjerter.
«Det er nåde over nåde,
jeg kan aldri helt forstå det,
men hele himmelen er åpen over meg»,

som det heter i sangen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

søndag 18. juni 2017

Stor eller liten bibel?


For mange år siden leste jeg i en avis om «verdens minste bibel».

Det var en hel bok, men i format var den omtrent som et frimerke.
En slik bibel er selvsagt bare en kuriositet; ingen kan lese så liten skrift som det kreves for å trykke en hel bok i det formatet.
I den andre enden har man rene «coffeetable»-utgaver.
De kan leses, selv om de ikke er så håndterbare.
Mellom disse ytterpunktene har man de mange ulike utgavene som de fleste av oss har en eller flere av, fra «lommebibler» til «predikantbibler».
Mange størrelser og ulik design, men det altså Bibelen.
«Bibelen eller Den Hellige Skrift» står det i mange utgaver av den.
At Bibelen er «Den hellige skrift» forteller at det er snakk om noe mer enn en vanlig bok eller en samling tekster.
Den er Guds ord.
Den forteller meg hva jeg trenger for å bli frelst.
Det er ikke størrelsen på boka som er det avgjørende.
Det er innholdet i den.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

lørdag 17. juni 2017

Et nytt syn


Å skifte briller kan være en utfordring.

Det skal ikke store justeringen i glassets styrke før du møter noen utfordringer, for eksempel i forhold til hva slags vinkel man holder boka eller avisa.
Man får, på sett og vis, «et nytt syn».
Også i andre situasjoner av livet kan det være behov for å endre litt på synsvinkelen, eller rett og slett få et nytt syn.
Det kan gjelde i saker og det kan gjelde i forhold til mennesker.
I den kjente julesangen «O, helga natt» er dette skildret slik: «Ut i din slav du ser en älskad broder, och se, din ovän skall bli dig kär».
Det skjer når man ser Frelseren på korset.
Det endrer perspektivet.
Det gir et nytt syn.
Man kan ha et svakt eller feil syn uten å være klar over det.
En menighet som ikke innså sin egen fattigdom, fikk dette rådet: «Derfor gir jeg deg det råd at du kjøper (…) av meg salve til å smøre på øynene dine, så du kan se» (Åp 3, 18).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

fredag 16. juni 2017

Bibler nok?




En tilfeldig overhørt replikkveksling i en kristen bokhandel: - Skal du ha en ny bibel?
Svar: - Nei, jeg har bibler nok.


Noen av oss har faktisk «bibler nok» - vi har den på flere språk og i flere utgaver.
Bare på norsk finnes det en rekke slike.
Bibelen er en av kulturens grunntekster, ikke bare i Norge, men over det meste av verden.
Daglig selges det bibler hos både bokhandlere og i dagligvarebutikker.
Og hvorfor ikke? Guds ord er «mat», både for den troende, den søkende og den tvilende.
Hvert eneste år meldes det om at Bibelen har erobret nye språk. Og stadig arbeides det for å gi nye språkgrupper del i erfaringen fra pinsedag: «…vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne tungemål» (Apg 2, 11)!
Sett i det perspektivet er det lenge til vi har «bibler nok».
Ennå er det mange hjem som ikke har en eneste bibel, ennå er det folkeslag som ikke har Bibelen på sitt eget språk.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK - bildet viser et lite utvalg av andaktholderens bibler

onsdag 14. juni 2017

Ved målet



«Du er ved målet», lyder det fra GPS-en.

Der man før måtte se på kart og kanskje spørre seg fram, kan man nå få en (stort sett!) troverdig veiviser ved hjelp av noen tastetrykk.
De fleste reiser eller vandringer har et mål.
Et arrangement, et hjem, en severdighet.
Noen mål er vi så fortrolige med at vi finner dem «i blinde»; andre trenger vi hjelp til å finne.
En forklaring.
Et kart.
En GPS.

Flere bibeltekster sier noe om det å finne fram: «…og dine ører skal høre dette ordet bak deg: «Dette er veien, gå på den!» når du vil til høyre eller til venstre» (Jes 30, 21).
Eller: «Lær den unge veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel» (Ordspr 22,6).
Vi kjenner Jesu svar til grubleren Tomas, som spurte etter veien: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg» (Joh 14, 6).
Derfor skal den som tror på Jesus få høre en dag: Du er ved målet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

tirsdag 13. juni 2017

Ingen reserveløsning


Det fortelles i en legende at da Jesus var kommet tilbake til himmelen, var det en av englene som lurte på hvordan verket hans nå skulle bli ført videre.

- Jeg har 11 medarbeidere som jeg stoler på, svarte Jesus. – De vil vitne om meg.
Engelen mente at det hadde nå vært likt og ulikt blant de medarbeiderne; han nevnte kanskje Simon Peter som eksempel.
– Du har vel en reserveløsning? En plan b?
Men Jesus hadde ikke det.
– Jeg stoler på disiplene mine, svarte han.

Frelsesoffiseren H.A. Tandberg skriver i en av sine sanger: «Jesus regner med meg, hvilken fryd for min sjel…».
Det er alltid godt å bli regnet med.
Men det er også et ansvar.
Jesus stoler på disiplene sine, både de 11 som var vitne til hans himmelfart og de mange millioner som lever i dag.
Han har gjort seg avhengig av oss.
Strategien har virket og den virker ennå.
Jesus regner stadig med oss.
Han har ingen reserveløsning.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Speilet



Det var en gang et land som hadde vært isolert fra omverdenen så langt tilbake som noen kunne huske.

Blant de ting ingen hadde hørt om i dette landet, var speil.
Dronningen i landet hadde alltid blitt fortalt hvor vakker hun var.
Så kom det en fremmed til landet, og han hadde med seg et speil.
Men da dronningen så sitt eget speilbilde, så hun at hun slett ikke var vakker.


Mange andre var mye vakrere.
Da knuste hun speilet, og illusjonen var gjenopprettet.
Det er bare en legende, men som alle legender har den noe å si.
De fleste vil helst tenke på seg selv som et godt og ærlig menneske.
Så blir man konfrontert med speilet i Guds ord.
Det viser at alle er syndere.
Bibelen sier: «For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut» (Jak 1, 23-24)

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

søndag 11. juni 2017

Gjør det igjen


En afrikansk prest kom til Nottingham og besøkte metodistkirken der William Booth var blitt omvendt i sin tid.

Han så seg rundt, og sa til en som sto i nærheten: - Kan man be en bønn her?
- Selvsagt, var svaret. – Dette er en kirke. Her må man gjerne be en bønn!
Afrikaneren falt på kne, løftet hendene og sa: - Herre! Gjør det igjen!
Iblant hører man kristne som ber om «gammeldags vekkelse».
Profeten Habakkuk i Det gamle testamente så lenger: «Herre, jeg hørte gjetord om deg, jeg så, Herre, det du har gjort. Gjenta det i vår tid, gjør det kjent i vår tid» (3,2)!
Gud gjentar ikke seg selv, men han griper inn og oppreiser de vitner man til enhver tid trenger: En William Booth på 1800-tallet, en Billy Graham på 1900-tallet. En Hans Nielsen Hauge i Norge, andre i andre land.
«Gjør det igjen» ba den afrikanske presten.
«Gjenta det i vår tid, gjør det kjent i vår tid» var profetens bønn.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

lørdag 10. juni 2017

Det som koster


-Hadde jeg hundre sauer, skulle jeg gitt 50 av dem til misjonen, erklærte en mann i samtale med presten.

Presten syntes dette var flott, og spurte: -Men hvis du bare hadde 50, da?
Da ville mannen gitt 25 til misjonen.
– Men hvis du bare hadde to kuer, sa? spurte presten.
Da så mannen på ham.
– Hvorfor spør du om det? Du vet at jeg har to kuer, svarte han.
Det er lett å gi løfter som det ikke koster noe å holde.
Men Gud vil det skal være realisme i de løftene vi gir. Og han krever ikke mer av oss det vi kan holde.
Et løfte han utfordrer oss til å holde handler om tienden – å gi en tiendedel av det vi tjener til hans sak.
Dette knytter han også løfter til.
Profeten Malaki hadde dette budskapet til folket: «Kom med hele tienden til forrådskammeret (…). Prøv meg på denne måten, sier Herren (…). Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål» (3, 10).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

fredag 9. juni 2017

Du som ber for ditt barn



De satt overfor hverandre, to menn som begge hadde vært opptatt i kristent arbeid gjennom mange år.

Den ene av dem, Trygve Bjerkrheim, var også en kjent og produktiv forfatter av kristne sanger.
Den andre var en pensjonert offiser i Frelsesarmeen.
- Jeg skulle ønske, sa den siste litt langsomt, - jeg skulle ønske noen kunne skrive en sang for de foreldrene som har bedt for barna sine i mange år, men som ennå ikke har fått dem med på veien…
Kanskje var det sin egen smerte han ga et lite gløtt inn i?
Resten av samtalen skal få være mellom de to, men en stund senere hadde Bjerkrheim føyd et nytt vers til en sang han skrev noen år tidligere.
Her heter det:
«Du som ber for ditt barn, dine kjære
er i forbønn fra år og til år:
Om du tålmodets lekse må lære,
himlens bønnesvar en gang du får.
Det er svar underveis, engler kommer med bud.
Om de drøyer, de fram dog skal nå…».

Slik er løftet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

torsdag 8. juni 2017

Mot strømmen



Det er noe imponerende over laksen der den svømmer mot strømmen og oppover fossen for å komme tilbake til elva der den ble klekket ut, for selv å gyte der.

Det ville være både behageligere og enklere å svømme med strømmen.
Da gjorde strømmen på en måte jobben for den.
Slik kan det ofte være i livet også.
Å følge strømmen er gjerne det enkleste.
Og er det ikke slik at «der bra folk ferdes, er Guds veier», som Bjørnson skrev i et av sine skuespill?
Ikke noe galt sagt om «bra folk» og veien de går, men det er ikke gitt at det er det er den som er den Guds vei som fører til målet.
Å gå mot strømmen kan handle om både livsstil og forbruk.
Det kan handle både om idealisme og stahet.
Når laksen kommer til den elva der den ble født og selv har gjort det den skal, så dør den.
Det kan virke som en trist slutt, men det betyr at den har nådd målet sitt, selv om det befant seg mot strømmen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

lørdag 3. juni 2017

Bølgen


Det snakkes ofte om «bølger» i kristen sammenheng.

«La vekkelsens bølge gå over min sjel», heter det i en sang.
I boka «Papillion» forteller forfatteren Henri Charrière at han klarte å flykte fra straffekolonien på Djeveløya ved å studere havbølgene.
Når tidevannet trakk seg tilbake, var det én bestemt bølge som ville kunne føre den vesle flåten hans langt nok fra land til at han kom ut på havet.
Den kalte han «frihetens bølge».
Den ene gangen ordet «bølge» forekommer i Det nye testamente, er det som en advarsel.
Jakob skriver i sitt brev: «For den som tviler, ligner en bølge på havet som drives og kastes hit og dit av vinden» (1,6).
For å kunne gjøre seg nytte av en bølge, trenger man både en farkost og et ror.
Om menigheten er skipet og Guds ord roret, kan det bli som Jakob også skriver: «Ja, selv store skip, som drives av sterke vinder, kan med et lite ror styres dit styrmannen vil» (3, 4).

Publisert som «Dagens andakt» i KPK

torsdag 1. juni 2017

Guds bok



En liten gutt som løpende til moren sin med en bok han hadde funnet. Det var en bibel.

– Hva slags bok er dette, mamma? spurte han.
– Vær forsiktig med den, det er Guds bok, sa moren.
–Kanskje vi skal levere den tilbake til ham; vi bruker den jo aldri, sa gutten.
Det finnes en bibel i svært mange hjem.
En gang var det en bibel i de fleste hjem.
Men ofte sto den bare til pynt til hylla, eller den var lagt vekk.

Den amerikanske predikanten Spurgeon skal ha sagt: «Støv på din bibel er rust på din sjel».
Bibelen er en viktig kilde til mye kulturell kunnskap og forståelse.
Komikeren Rolv Wesenlund sa en gang at den som ikke kjenner Bibelen, kan ikke løse en kryssordoppgave.
Men den viktigste kunnskapen i Guds bok er det den forteller om hvem Gud er og hvem Jesus var og hva han gjorde.
Derfor er ikke Guds bok noe man skal være forsiktig med, men en kilde til kunnskap og velsignelse.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK