Mot strømmen

Det er noe imponerende over laksen der den svømmer mot strømmen og oppover fossen for å komme tilbake til elva der den ble klekket ut, for selv å gyte der.

Det ville være både behageligere og enklere å svømme med strømmen.
Da gjorde strømmen på en måte jobben for den.
Slik kan det ofte være i livet også.
Å følge strømmen er gjerne det enkleste.
Og er det ikke slik at «der bra folk ferdes, er Guds veier», som Bjørnson skrev i et av sine skuespill?
Ikke noe galt sagt om «bra folk» og veien de går, men det er ikke gitt at det er det er den som er den Guds vei som fører til målet.
Å gå mot strømmen kan handle om både livsstil og forbruk.
Det kan handle både om idealisme og stahet.
Når laksen kommer til den elva der den ble født og selv har gjort det den skal, så dør den.
Det kan virke som en trist slutt, men det betyr at den har nådd målet sitt, selv om det befant seg mot strømmen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK