Å spørre etter veien

Man kan si mye pent både om GPS-teknologi og kart: Fremdeles hender det man må spørre noen etter veien hvis man skal finne fram i et område der man ikke er kjent.

Hvis den man spør, har et svar å gi, har man som regel tillit til at vedkommende vil føre deg på rett spor.
Også i troslivet kan dette med å spørre etter veien, være aktuelt.
Profeten Jesaja sier om dette: «...dine ører skal høre dette ordet bak deg: -Dette er veien, gå på den!" når du vil til høyre eller til venstre» (30,21).
Frelsesoffiseren og salmedikteren H. A. Tandberg skrev i 1904 en sang der det heter:
«La din Gud bestemme veien, ukjent er den for deg enn.
Ved hvert veikryss må du spørre: Si meg, Herre, er det den?»

Svaret på dette kan komme på flere måter: En indre påminning, et ord fra andre mennesker eller fra Bibelen selv.
Som det heter i Salme 119: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti» (vers 105).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Veirydding

Veirydding har vært et tema i store deler av landet denne vinteren.

Mye mer snø enn vi har vært vant til på mange år, har skapt problemer med å komme fram.
«Veirydding» er ikke bare noe man forbinder med vinter og snø.
Er det ikke snø som skal vekk, kan det være sand, og det kan være søle.
Det finnes da også mange redskaper som brukes i veiryddingens tjeneste, fra kost og spade til skuffe, måke og traktor. Valget av redskap er avhengig av hva slags vei som skal ryddes, og hva den skal ryddes for.
I bibelsk sammenheng er «veirydder» et ord man først og fremst forbinder med døperen Johannes. Han brukte ikke det ordet selv om sin tjeneste, men profeten Jesaja gjorde det: - En røst roper i ødemarken: «Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette» (Matt 3,3).
Jesus var den det skulle ryddes vei for.
Slik er det fremdeles.
Vårt veirydder-redskap er rett og slett evangeliet, i handling og ord.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Legge til - trekke fra

«Det er fullbrakt», sa Jesus da han hang på korset.

I forkynnelsen beskrives dette gjerne slik: Frelsesverket er fullført.
Vi skal ikke legge noe til Jesu verk.
Å «legge til» kan være slikt som botsøvelser eller andre fromme gjerninger.
En ung jente spurte sin pastor: – Nå har jeg gått fram til forbønn sju ganger. Er jeg frelst da?
Hun hadde en klok sjelesørger som forklarte at om man kommer til Jesus med et oppriktig hjerte, er det nok å komme én gang.
Frelsesverket er fullbrakt.
Alt i Det gamle testamente sier Herren at vi verken skal legge noe til eller trekke noe fra når det gjelder hans bud (5 Mos 4,2).
For oss som lever i nådens tid, betyr det at vi verken skal gjøre veien til Gud vanskeligere enn den er, eller lettere, for den del.
Det gis bare én vei til Guds frelse.
Det er den går gjennom ham som sa om seg selv at han er «veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Ikke legge til, ikke trekke fra.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK