Smittsom

Det var en opplevelse av den typen man gjerne kunne vært foruten.

Når man tok ut av vaskemaskinen det man regnet med skulle vært rene, nyvaskede klær, oppdaget man at flere av plaggene hadde fått en kulør de ikke skulle hatt: Et rosa eller blått skjær.
Hvordan kunne det skje?
Svaret var like enkelt som irriterende: En sokk eller et annet lite plagg med en sterk farge hadde lurt seg med inn i klesvasken og satt sitt stempel på de andre plaggene.
Det finnes flere ordtak som sier noe om at en liten ting kan få store konsekvenser.
«Liten tue kan velte stort lass» er kanskje mest kjent.
I ordspråksboka i Bibelen kan vi lese: «Tungen har makt over død og liv» (18, 21).
Apostelen Jakob skriver om tungen i sitt brev: «Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt» (3, 5). I det neste verset beskriver han den som en ild.
En liten ting med stor virkning!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Et blivende sted?

Nylig fant jeg en lapp med en setning jeg hadde notert under en gudstjeneste: «Tabor er ikke et blivende sted».

«Tabor» var fjellet dit Jesus tok med seg tre av disiplene, og hvor Herrens herlighet åpenbarte seg for dem, sammen med Moses og profeten Elia.
Det var nok en sterk opplevelse.
Peter, den ene av disiplene, ble så begeistret at han ville bli der oppe.
Ikke bare stanse en stund, men slå seg ned der.
Han ville bygge hus til både Jesus, Moses og Elia.
Jesus svarte ikke på dette, og snart var Jesus alene igjen, sammen med disiplene (se Matt 17).
Og Jesus ville ikke bli på fjellet.
Han ville heller bli med disiplene ned i dalen igjen.
Slik er det også i kristenlivet.
Vi kan nok ha sterke opplevelser i møtet med ham der både velsignelsen og kraften flommer over oss.
Men Tabor er ikke et blivende sted.
Jesus vil heller følge med oss ned fra fjellet og ut i hverdagen igjen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Fremad på kne

Den ett år gamle gutten stjal nok manges oppmerksomhet, der han satt sammen med mamma og pappa i møtet på bedehuset.

Å sitte rolig på fanget var ikke hans greie, han ville ned på gulvet.
Han hadde allerede tatt sine første skritt, men fremdeles var skrittende nølende og ustø.
Når han oppdaget noe han ville utforske nærmere, var det derfor raskt ned på knærne og så krabbe av gårde.
Da fikk han farten opp!
Skal vi bevege oss fra ett punkt til et annet, er det flere måter å beskrive dette på. Gå, gå raskt eller løpe er gjerne det vi voksne har å velge mellom.
Kanskje er det å krabbe litt undervurdert?
Å være i knestående blir ofte tenkt på som en posisjon for nederlag.

Men kanskje er det like gjerne en posisjon for seier?
Det var fra knestående den ett år gamle sjarmøren kom dit han ville.
Slik kan det å «marsjere på kne» være en god strategi også for en kristen.
Da kommer en fram!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

I en mesters hender

En gutt hadde funnet en gammel fiolin og ville lære seg å spille.
En musikklærer sa seg villig til å hjelpe ham.
Men gutten var ivrig og forsøkte å finne ut av dette med spillingen selv. Man kan vel tenke seg hvordan det lød.
– Jeg tror denne fiolinen er for gammel, sa gutten mismodig. – Den kan ikke brukes til noe lenger.
– Vent litt, sa han som skulle hjelpe ham.
Han tok fiolinen og stemte den før han tok buen og begynte å stryke over strengene med den.
Det var den vakreste musikk som kom ut.
Det var ikke instrumentet det var noe i veien med. Men det trengte å bli behandlet av en mesters hender.

Gutten som fant fiolinen ble kanskje ikke noen mester. Men han ble en flink fiolinist som har gledet mange mennesker med sin musikk siden den gang.
Slik er det også med oss mennesker.
Man kan tenke at det ikke nytter.
Men når en mester får stemt strengene, kan det gi mye vakker musikk. Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Ramme eller innhold?

Disney-figuren Langbein hadde prøvd seg som kunstmaler.

Bildet satte han inn i ei ramme han hadde liggende.
Så hadde han innbrudd.
Tyven tok med seg ramma, men bildet kastet han fra seg.
Ramma var mest verdifull.
Som oftest utgjør ramme og innhold en helhet.
En vakker ramme rundt et vakkert bilde gjør opplevelsen bare enda sterkere.
En vakker ramme rundt et arrangement, en forestilling eller gudstjeneste løfter det hele enda et hakk høyere.
Og selv om rammen kan være slitt og sprukken, er opplevelsen fortsatt god dersom bare innholdet er godt.
Men det kan også være motsatt.
I Ordspråksboka leser vi dette: «En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne» (11, 22).
Det krasse bildet kan brukes om mange ting.
Både i det virkelige livet og i troens verden er det alltid slik at innholdet er viktigere enn ramma.
Det var nok det den vise Salomo prøvde å sette ord på.


Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Hva slags briller?

Jeg er kommet i den alderen da man trenger mer enn ett par briller for å fungere best mulig.

Foreløpig holder det med ett par til.
Ved siden av de brillene jeg trenger sånn i det daglige (gå, kjøre, lese bøker og aviser), trenger jeg et annet par når jeg sitter ved pc-en og skriver eller leser på skjerm.
Stort sett går vekslingen mellom de ulike brillene greit, men noen gang glemmer man seg og lurer på hvorfor tekst eller vei virker så utydelig.
Det er mange situasjoner i livet der man kan trenge ulike typer briller.
Noen bruker «politiske briller», andre bruker «organisasjonsbriller».
I møtet med bibeltekster er det også ulike briller i omløp.
Noen tar på seg «de kritiske brillene», andre «de skeptiske brillene» eller «de undrende brillene».
Selv prøver jeg å holde meg til «troens briller».
Det er gjennom dem jeg får «troens klare blikk på Jesus, så jeg ser det blødende Guds lam», som det heter i en sang.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Forkjørsveien

Kanskje var det kombinasjonen av de to skiltene som stanset meg?

På et gatehjørne i Skien sto et skilt som viste forkjørsvei på samme stolpe som et skilt som sa at dette var riksvei 316. Det var plassert utenfor Frelsesarmeens lokale i byen.
«3 16 er forkjørsvei» - slik tolket jeg synsinntrykket der og da; hendelsen ligger noen år tilbake i tid. Tallene 3 og 16 vekker en del assosiasjoner.
Ikke minst fordi det minner om «den lille bibel», et vers i Johannes-evangeliets tredje kapittel.
«3, 16» er en symboltung tallkombinasjon.
De 30 ordene i dette verset hos Johannes oppsummerer på mange måter hele evangeliet.
Si «3, 16» og referansene er stort sett på plass.
Slik brukes det også.
I Åsane utenfor Bergen finnes en kristen bokhandel som heter «3, 16» og en av Norges største misjonsorganisasjoner har dette som navn på bladet sitt.
Jo, det er mye som tilsier at «3, 16 er forkjørsvei».

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Høre eller høre etter

Å høre kan være så mange ting.

Det kan være å registrere at det skjer noe rundt en som skaper lyd, at det blir sagt noe, at radioen er på eller liknende.
Å høre er likevel noe annet enn å høre etter.
De fleste av oss som har hatt med andre mennesker, barn eller voksne, å gjøre, har nok erfart dette.
En ting er å spørre eller bli spurt: Hører du? Noen annet om man hører etter.
I evangeliene leser vi flere ganger at Jesus, etter å ha fortalt en av sine lignelser, sier: «Den som har ører å høre med, hør!» (f. eks. Mark 4, 9).
Det handlet ikke bare om å høre, men høre etter.

Det samme gjelder forkynnelsen, vitnesbyrdet eller undervisningen.
Det handler ikke bare om å høre, men om å høre etter. Være litt oppmerksom; være litt konsentrert.
Profeten sa om Israelsfolket: «Dere skal høre og høre, men ikke forstå, se og se, men ikke skjønne» (Jes 6,9)!
Om de hørte, så hørte de ikke etter.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK

Lammet

Det var ei kokebok, men tittelen på den fikk meg likevel til å stanse opp: «En hyllest til lammet».

Lammet er et av de best kjente og mest brukte bildene på Jesus som vi kjenner.
Man finner det i tallrike varianter i kirkekunsten.
Også i språket finner vi det i mange varianter: Man snakker om å være «offerlam» og å være «from som et lam».
I den gamle pakt, tida før Jesus, hadde lammet en sentral, liturgisk funksjon i det religiøse liv.
Byrden av folkets synd ble lagt på et lam, som så ble jaget ut i ørkenen.
Da døperen Johannes så Jesus, kunne han derfor si: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synd!» (Joh 1, 29).
Mange år senere skulle apostelen Johannes, som skrev dette, få mange visjoner om Lammet da han skrev det vi kjenner som Johannes’ åpenbaring.
Det munner ut i et syn av det himmelske der Lammet er både tempel og lys (Åp 21, 22-23).
Jo, Lammet er saktens verd vår hyllest!


Publisert som «Dagens andakt» på KPK