Den Hellige Ånds bank

Vi var turister i Roma for første gang og så oss om etter en bankautomat, slik at vi kunne få tatt ut litt kontanter.

Da så vi skiltet: «Banco di Santo Spirito».
Våre italienske språkkunnskaper var ikke all verden, men dette forsto vi: «Den hellige ånds bank».
Rent praktisk hadde banken navn etter det sognet den var blitt etablert i første gang.
Den heter noe annet i dag, men navnet festet seg hos meg.
Ikke minst blir jeg minnet om det når det nærmer seg pinse.
I Bibelen kan vi lese om Åndens gaver, i forkynnelsen hender det vi snakker om Åndens rikdommer.
Kan det å være en kristen, kalles å ha konto i «Den hellige ånds bank»?
En bank med uuttømmelige ressurser, ikke på penger og materielle verdier, men på nåde, kraft og velsignelse?
En bank som verken går konkurs eller lar seg fusjonere med andre banker?
En bank som ikke vil tjene penger på sine «kunder», men vil sikre oss et evig liv.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK