Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner (Matt 3, 11-12)
Dagens tekst er hentet fra perioden helt i forkant av at Jesus begynner sitt virke; vi er i det vi kan kalle «stafettvekslingen» mellom Døperen Johannes og Jesus.
Døperen Johannes var han som skulle berede veien for Messias.
Han var den siste av de gammeltestamentlige profetene.
Det er han som sier om forholdet mellom seg og Jesus: «Han skal vokse, jeg skal avta».
Det er han som peker på Jesus og sier: «Se, der er Guds Lam som bærer verdens synd».
Mange bibelsteder bruker ordet «ild» for å beskrive det Gud gjør.
Johannes bruker det her for å understreke forskjellen mellom Jesu tjeneste og hans egen.
Selv døpte han med vann – Jesus skulle døpe med ild.
Kanskje mintes han profeten Elias ord da kampen sto mellom ham og 400 avgudsprofeter: «Den guden som da svarer med ild, han er Gud» (1 Kong 18,24).
«Dåp i ild» fører også tanken hen til pinsedagen, da Den hellige ånd viste seg ved å sette seg som ildtunger på apostlenes hoder.
Da den senere så verdenskjente evangelisten Gipsy Smith skulle forklare hva som skjedde da han ble omvendt, sa han: «Det ble så varmt i hjertet mitt».
Men ilden har to funksjoner i dagens tekst: Dåpen i ild som en utrustning til tjeneste, men også ilden som en måte å fjerne alt rusk og rask på; alt som ikke kan bli stående.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK, første gang i 2017, og i andaktsboka «Hver morgen ny».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar