Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus kom gående, så Johannes på ham og sa: «Se, Guds lam!» De to disiplene hørte hva han sa og fulgte etter Jesus. Jesus snudde seg og så at de fulgte ham, og han sa: «Hva leter dere etter?» De svarte: «Rabbi, hvor bor du?» Rabbi betyr lærer. «Kom og se!» sa Jesus. De gikk da med ham og så hvor han bodde, og de ble hos ham den dagen. Det var omkring den tiende time. Andreas, Simon Peters bror, var en av de to som hadde hørt det Johannes sa, og som hadde fulgt etter Jesus. Han fant nå først sin bror Simon og sa til ham: «Vi har funnet Messias!» – Messias betyr «Den salvede». Så førte han Simon til Jesus. Jesus så på ham og sa: «Du er Simon, sønn av Johannes. Du skal hete Kefas» – det er det samme som Peter. Dagen etter ville Jesus dra til Galilea. Da fant han Filip og sa til ham: «Følg meg!» Filip var fra Betsaida, den byen Peter og Andreas var fra. Filip traff Natanael og sa til ham: «Vi har funnet ham som Moses har skrevet om i loven, og som også profetene har skrevet om: Det er Jesus fra Nasaret, Josefs sønn.» «Kan det komme noe godt fra Nasaret?» sa Natanael. Filip svarte: «Kom og se!» Jesus så Natanael komme gående og sa: «Se, der er en sann israelitt, en som er uten svik.» «Hvor kjenner du meg fra?» spurte Natanael. Jesus svarte: «Jeg så deg før Filip ropte på deg, da du satt under fikentreet.» Da sa Natanael: «Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.» «Tror du fordi jeg sa at jeg så deg under fikentreet?» sa Jesus. «Du skal få se større ting enn dette.» Så sa han: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Dere skal se himmelen åpnet og Guds engler gå opp og gå ned over Menneskesønnen» (Joh 1, 35 - 51).
Prekenteksten denne søndagen er nokså lang, og kan gi stoff til mange andakter og taler. Vi skal nøye oss med én: Noen tanker om Jesu kall til tjeneste og til å følge ham.
I Frelsesarmeen, som jeg har tilhørt hele mitt liv, ble det tidlig etablert et motto eller et slagord for soldatene i denne hæren: Man var frelst for å tjene. Ikke for å bli betjent, men for å tjene. Først og fremst å tjene Gud, men også sine medmennesker. I Matteus-versjonen av denne fortellingen er dette helt tydelig, når Jesus sier: «Kom, følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere!»
Andreas gikk til sin bror, som reagerte med begeistring; Filip til sin venn, som reagerte med skepsis.
Men begge responderte.
Begge tok utfordringen.
Kallet nådde dem nok i ulike situasjoner; den ene var opptatt med det daglige arbeidet sitt, den andre «satt under fikentreet», kanskje i refleksjon; kanskje i bønn.
Jesus kalte først og så utrustet han dem han hadde kalt.
Både Andreas og Filip ble utrustet med et budskap og en frimodighet til å fortelle dette videre, deretter ble Simon Peter og Natanael utrustet med den frimodigheten som de trengte.
Evangeliene refererer mange samtaler mellom Simon Peter og Jesus, men bare én mellom Jesus og Nataniel. Den er referert i alle de fire evangeliene.
For Peter som for Natanael gjaldt det det samme: De var frelst for å tjene!
Jesus ga dem et kall og han ga dem en utrustning.
Det samme gjelder i dag: Jesus kaller og han utruster.
Han gir et kall, han gir et budskap, han gir en frimodighet.
Frimodighet til å si: Jeg har møtt Jesus.
Frimodighet til å si: Jeg er blitt frelst.
Frimodighet til å si: Kom og se!
Det er kjernen i pinsens evangelium, og i den tiden av kirkeåret som vi befinner oss i nå.
Denne tekstbetraktningen er skrevet av Nils-Petter Enstad
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar