Når det å ha alt er alt man har

Tekstbetraktning for 4. søndag i treenighetstiden, 26. juni 2023
Prekentekst: Mark 10, 17 – 27

Da Jesus skulle dra videre, kom en mann løpende, falt på kne for ham og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?»
Men Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra noen, hedre din far og din mor.»
Han svarte: «Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.»
Jesus så på ham og fikk ham kjær og sa: «Én ting mangler du: Gå bort og selg alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!»
Men han ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye.
Og Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Hvor vanskelig det blir for dem som eier mye, å komme inn i Guds rike!»
Disiplene ble forferdet over ordene hans. Men Jesus tok igjen til orde og sa: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud».

En dag i 1980 sto artisten Ole Paus for første gang på prekestolen i en kirke.
Det var Frogner kirke i Oslo, og en setning fra den talen ble som et ordtak: «Vi har alt, men det er også alt vi har».
Det er et sitat som melder seg når man leser bibelteksten om han som gjerne er blitt kalt «den rike, unge mann».
At han var ung, er noe man har gjettet seg til. Men at han var rik, går fram av teksten.

Jesus møtte flere som det samme kunne sies om: De hadde alt, men det var alt de hadde.
Tolleren Sakkeus var en slik. Han oppsøkte også Jesus. Men der «vår mann» gjorde dette på en dramatisk og synlig måte, valgte Sakkeus en mer diskret.
Men Jesus så begge og fikk godhet for begge. Og Jesus stilte den samme diagnosen: Her er en som har alt, men det er også alt han har.
Derfor fikk begge den samme muligheten: At de i stedet skulle få en skatt i himmelen.
Men her skiltes også deres veier.
Den rike mannen «ble nedslått over dette svaret og gikk bedrøvet bort, for han eide mye».

I forkynnelsen snakkes det ofte om å være «bundet til det jordiske».
Det behøver ikke være det samme som rikdom.
Det kan, paradoksalt nok, også være fattigdom.
Det kan være relasjoner, det kan være interesser. Med en viss varsomhet kan man si: Det er alt det som blir viktigere for en enn forholdet til Gud.

I dagens tekst heter det «hvor vanskelig det er for dem som stoler på rikdom, å komme inn i Guds rike».
I de eldste håndskriftene står det bare «hvor vanskelig det er å komme inn i Guds rike».
«Hvem kan da bli frelst?» spurte disiplene.
Jesu svar gjelder fortsatt: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud».
Spørsmålet er ikke om man «har alt», men at ikke det må være alt man har.

Publisert første gang som «Søndagspreken» på KPK i 2017