En hånd

Den godt voksne kvinnen hadde gått på møter en periode, men syntes ikke hun kunne kalle seg en kristen. Hun hadde jo aldri «gått fram».

Datteren hennes, som selv var aktiv i Guds rikes arbeid, prøvde å forklare moren at det å bli frelst ikke handlet om å «gå fram», men om å ta imot Jesus i sitt hjerte. – Det tror jeg du har gjort, mor, sa hun.
Men den gamle var fremdeles opptatt av at hun måtte avlegge en eller annen form for bekjennelse, og det hadde hun ikke frimodighet til.
Da sa datteren at neste gang hun ledet et møte, skulle hun si at de som ville ta imot Jesus, enten kunne gå fram, eller løfte en hånd der de satt.
Så var anledningen der.
Innbydelsen ble gitt. Noen gikk fram, men nede i benken satt en eldre kvinne og løftet en hånd.
Hun ville også følge Jesus.
I Markus-evangeliet leser vi om en kvinne som gjorde noe liknende: Hun strakte ut en hånd og berørte Jesu klær (5,25-34).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK