Å fylle rommet

En konge hadde to sønner. Han var usikker på hvem av dem som skulle arve riket etter ham, så han satte dem på en prøve.

Begge fikk et beløp, og den som klarte å fylle en stor sal for det han kunne få for det beløpet, skulle overta tronen.
Den ene kjøpte det billigste han fant. Det var halm, men selv om han kjøpte halm for hele beløpet, var det ikke nok til å fylle rommet.
Den andre kjøpte et lys.
Det satte han midt i rommet, og da det ble tent, fylte lyset hele den store salen.
Han arvet riket!
Det er selvsagt bare en anekdote, men den sier noe viktig.
Å fylle et rom, handler ofte verken om mengde eller volum.
Det erfarte profeten Elia.
Gud hadde sagt at han ville vise seg for ham. Så passerte en storm, et jordskjelv og en ild.
Men Gud var ikke i noen av dem.
Han var i «lyden av skjør stillhet» (1. Kong 19,12).
Det var denne stillheten som fylte rommet.
Det var gjennom den Gud talte til profeten.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK