En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garn. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten.
Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garn til fangst.» «Mester», svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg sette garn.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garnet holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham (Luk 5, 1.11).
Jeg unner alle å ha vært med på fisketur minst en gang i sin barndom – og i voksen alder, for den del.
Det å stå på land ved sjøen eller ei elv med ei fiskestang, sluk eller flue, og vente på at det skal nappe er både en spenningsopplevelse og en tålmodighetsprøve.
Det samme kan sies om det å ro ut om morgenen og trekke inn garn man satte ut kvelden før.
Men noen ganger napper det ikke i det hele tatt, og noen ganger er garnet like tomt når det tas inn som da det ble satt ut.
Dette var det Simon og de to vennene hans, Jakob og Johannes, opplevde denne dagen.
De hadde fisket en hel natt og ikke fått noe. Og så skulle de sette garnet midt på dagen, etter noe som må ha fortonet seg som et innfall fra Jesu side?
Men siden det var Jesu innfall, bestemte Simon seg for å gjøre som han sa. Og fangsten ble så stor at det var hakket før garnene revnet og båtene veltet.
Da gikk det opp for Simon hvem han hadde med å gjøre, og han ble redd.
Men Jesus beroliget ham og ga ham et nytt kall: Heretter skulle han være menneskefisker.
Og uten mer diskusjon gikk både Simon, Jakob og Johannes i land, der og da, og de fulgte Jesus.
Denne søndagen i treenighetstiden kalles også «Aposteldagen».
De tre som fikk en ny livskurs denne dagen omtales samtidig flere ganger i evangeliene; de ble et slags arbeidsutvalg i disippelflokken. Det var de tre som fulgte med Jesus opp på forklarelsens fjell og det var de som ble med ham i Getsemane.
I denne teksten blir navnet Simon brukt om denne disippelen nesten helt konsekvent, men idet evangelisten forteller om Simons reaksjon da han så hva slags fangst han hadde fått, kalles han Simon Peter.
Kanskje er det fordi det var i det øyeblikket fiskeren Simon ble apostelen Peter?
Publisert første gang som «Søndagspreken» på KPK i 2017, og i andaktsboka «Hver morgen ny».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar