Å spasere med Jesus

På 1700-tallet var teologien og forkynnelsen sterkt preget av «rasjonalismen»; av at troen skulle basere seg på fornuften.

Det som oversteg menneskets fatteevne, ble avvist.
Fra denne perioden finnes det en preken om Emmaus-vandrerne.
Den handler om hvor nyttig det er med lange spaserturer.

Isolert sett var det ikke noe galt med budskapet.
Mange av oss har sikkert godt av å gå mer enn vi gjør.
Og siden det handler om en bibelsk spasertur: Hva med å gå sammen med Jesus?
Tenke på ham, be til ham, lytte til ham?

Det har vært gått mye både i bibel- og kirkehistorien – tenk bare på «apostlenes hester».
Om den bibelske skikkelsen Henok (vi kalte ham Enok før) vet vi bare én ting: Han vandret med Gud (1. Mos 5,24).
Om Noah vet vi litt mer, men også dette: Han vandret med Gud (6,9).
Og vi synger gjerne: «Jeg har vandret med Jesus i mørke og lys».
Det gjorde faktisk Emmaus-vandrerne!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK