«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett» (Matt 11, 28-30).
Jeg tror det første verset i dagens tekst var ett av de første bibelversene jeg lærte utenat.
Et kjent vers.
Kanskje ett av de mest kjente og mest siterte vers i hele evangeliet.
Og derfor også et vers som er mer «krevende» enn «vanskelig» å si noe om.
For hva kan man si om dette verset som ikke er blitt sagt mange ganger før?
Hva er det med dette Jesu «kom» som gjør at vi gjentar det gang på gang, både for oss selv og for hverandre?
Det er en innbydelse.
Innbydelser setter vi som regel pris på.
Det betyr at noen gjerne vil ha oss i vårt selskap; i sin nærhet.
Enten det en innbydelse til en enkel kopp kaffe, en middag for to, et lite selskap eller en stor anledning; et bryllup.
Noen av Jesu mest kjente lignelser handler om innbydelser.
Skal man arrangere et selskap er det ofte litt diskusjon om hvem man skal innby.
Ikke så med Jesu innbydelse.
Den gjelder «alle» - «alle dere som strever og bærer tunge byrder».
Men hvem er så «alle»?
Det er «alle dere som strever og bærer tunge byrder».
Ikke «alle de», men «alle dere».
Så er det kanskje et element av utelukkelse også i Jesu «kom».
Hans «kom» er for dem – oss! – som trenger ham.
Og kriteriet for at vi trenger ham, er at vi «strever og bærer tunge byrder».
I et møte for barn, tidlig i forrige århundre, kom ei lita jente fram til botsbenken.
Sangforfatteren H.A. Tandberg, som ledet møtet, gikk ned for å snakke med henne, og høre hva hun ville.
«Hvorfor er du her, lille venn?» spurte han.
«Fordi Jesus har bedt meg å komme», svarte jenta.
Og slik ble sangen «Jesus har bedt oss å komme» til – en sang vi synger fremdeles:
«Komme med smil som med tårer
komme i lyst og i nød.
Komme med alt det som sårer
komme i liv og i død».
Jesu innbydelse lyder fortsatt.
Han sier «kom!»
Publisert i andaktsboka «Hver morgen ny» (Blinke Forlag, 2020)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar