Blanke spor

Som mangeårig togpendler har jeg brukt en del timer på jernbaneperronger mens jeg har ventet på at toget som skulle frakte meg fra hjemstedet i Østfold til arbeidsstedet i Oslo.

Selv på forholdsvis små jernbanestasjoner kan det være både tre og fem spor, men som regel er det bare to av dem som er blanke. De andre er gjerne matte, kanskje tilogmed litt rustne.
De blanke sporene er de som brukes til å føre togene henholdsvis til eller fra de ulike endestasjonene.
Oslo den ene veien, Mysen den andre. Sporene er blanke fordi de er i bruk.
Det samme gjelder i mange andre sammenhenger.
En sti i skogen som brukes lite, gror fort til.
Brukes den ofte, gjør trafikken at den holder seg åpen.
Også i kristenlivet gjelder den samme livsloven.
I en sang heter det: «Hvor lenge er det/siden du bøyde kne/og åpnet ditt hjerte for Jesus?»
Det kan være lenge siden, men veien er fortsatt åpen.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK