Under Guds vinger

Tekstbetraktning for
11. søndag i treenighetstiden,
13. august 2023

«Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner dem som er sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke. Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier: Velsignet er han som kommer i Herrens navn!» (Matt 23, 37 – 39).

«Vinger» er et ord som forekommer relativt ofte i Bibelen.
Det brukes både som et bilde på kraft, men også som et bilde på omsorg og beskyttelse.
Profeten Jesaia sa det slik til et folk som var i en presset situasjon: «Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen» (40, 31).

Jesus brukte en annen fugl som sitt bilde når han i smerte utbrøt: «Hvor ofte ville jeg ikke samle barna dine som en høne samler kyllingene under vingene sine. Men dere ville ikke» (Matt 23, 37).

Den stolte ørnen – den omsorgsfulle hønemoren.
Begge sier noe om Guds omsorg for oss.

Å holde seg nær til den som har omsorg eller som man tror er den som kan og vil beskytte en i farlige situasjoner, er et instinkt som ligger dypt i alt levende.
Slik også med oss.
David skriver om Guds vinger i flere av sine salmer:
* «Vokt meg som din øyensten, skjul meg i skyggen av dine vinger» (17,8)
* «I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly» (36, 8)
* «La meg alltid få bo i ditt telt, søke tilflukt i ly av dine vinger!» (61, 5)
* «For du har vært en hjelp for meg, jeg jubler i skyggen av dine vinger» (63, 8)
* «Under hans vinger kan du søke ly, han dekker deg med sine fjær. Hans trofasthet er skjold og vern» (91, 4)
– og enda er det flere slike vers.

Det burde vært naturlig for de som bodde i Jerusalem å la seg samle under omsorgens og kjærlighetens vinger – «men dere ville ikke»; en form for trass som ikke behøver å bunne i vond vilje, men i uforstand og altfor stor tro på seg selv.
Er det noe av det samme vi ser i vår egen tid, i krisesituasjoner der mange i stedet for å ta de kanskje hønemoraktige forhåndsreglene på alvor bare løper unna?
Noen ganger kan en bibeltekst oppleves veldig aktuell…