I de såkalte sendebrevene til sju av menighetene i Lilleasia deler apostelen Johannes ut både ros og refs.
Strengest er han mot menigheten i den rike storbyen Laodikea: «Jeg vet om dine gjerninger – du er verken kald eller varm. Om du bare var kald eller varm! Men du er lunken, ikke varm og ikke kald. Derfor skal jeg spytte deg ut av min munn». (Åp 3,17-18).
Dette er den eneste gangen ordet «lunken» brukes om noen eller noe i Bibelen.
Det var ikke ment som noen god attest, og er det ikke i vår tid heller.
Kald eller varm, bare ikke lunken.
Samtidig er det denne menigheten som får høre det kanskje sterkeste kallsordet i hele Det nye testamente: «Se, jeg står for døren og banker» (vers 20).
Å være lunken kan bety at man har vært varm og er i ferd med å bli kald, eller at man har vært kald, men er i ferd med å bli varm.
Uansett er man gjenstand for Guds kall!
Det gjelder bare å åpne døren!
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar