Trøsten

Fortellingen om Hanna er en av de fine kvinneskildringene vi finner i Bibelen.

Hun levde i et godt ekteskap med en mann som elsket henne, men hun sørget over at hun ikke hadde noen barn.
En dag oppsøkte hun Guds hus, og der tømte hun sitt hjerte for Herren.
Presten i templet mistenkte henne for å være full, men da hun hadde forklart situasjonen, ga han henne et oppmuntrende og trøstende ord.
Da Hanna gikk fra templet «var hun ikke lenger så sorgfull», sier Bibelen (1 Sam 1,18).

Å kunne åpne sitt hjerte for Gud, å kunne få en trøst og oppmuntring fra en medvandrer, det er slike ting som gjør at en sår sorg og vond smerte kan bli litt lettere å bære.
Fortellingen om Hanna slutter ikke der.
Hun fikk det barnet hun lengtet etter, og sønnen Samuel ble en viktig, bibelsk skikkelse.
Det visste ikke Hanna der og da.
Men hun var ikke lenger så sorgfull som hun hadde vært.
Hun hadde blitt trøstet.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK