«Så kom også han fram som hadde fått én talent, og sa: ‘Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster hvor du ikke har sådd, og sanker hvor du ikke har strødd ut. Derfor ble jeg redd og gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.’ Men herren svarte ham: ‘Du dårlige og late tjener! Du visste at jeg høster hvor jeg ikke har sådd, og sanker hvor jeg ikke har strødd ut. Da burde du ha overlatt pengene mine til dem som driver med utlån, så jeg kunne fått dem igjen med renter når jeg kom tilbake. Ta derfor talenten fra ham og gi den til ham som har de ti talentene! For den som har, skal få, og det i overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor, der de gråter og skjærer tenner.’
Men når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sitte på sin trone i herlighet, og alle folkeslag skal samles foran ham. Han skal skille dem fra hverandre, som en gjeter skiller sauene fra geitene, og stille sauene på sin høyre side og geitene på sin venstre. Så skal kongen si til dem på sin høyre side: ‘Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta i arv det riket som er gjort i stand for dere fra verdens grunnvoll ble lagt» (Matt 25, 24 - 34).
En av de merkeligste fortellingene i hele Bibelen er den som gjerne kalles «liknelsen om talentene».
Vår tekst er hentet fra denne lignelsen, som kort fortalt handler om forvalteransvar og forpliktelsene ved det å være betrodd noe verdifullt.
Kjernen i fortellingen er at den som er blitt betrodd noe, forventes å kunne gjøre regnskap for det man er blitt betrodd. Ikke bare slik at man kan gjøre opp for seg i forholdet en til en, men slik at den investeringen som er gjort, har kastet noe av seg.
Ordet «talent» i denne sammenheng handler ikke evner og anlegg, men om konkrete, økonomiske verdier, pengesummer.
De tre tjenere fikk hvert sitt beløp, alt etter hvor mye kongen mente de var i stand til å handtere.
En fikk fem talenter, en fikk to og en fikk en.
Både han med fem og han med to fikk pengene til å yngle, mens han med én ikke fikk det til.
Det vil si: Han forsøkte ikke.
Han grov dem bare ned, og der fikk de ligge.
Så kom regnskapets dag. Han som hadde fått fem, kunne levere ti, og han som fikk to, kunne levere fire.
Han som fikk en, leverte den, og sa til kongen som hadde gitt ham den: - Her har du ditt!
De andre to ble belønnet, men siste mann gikk det ille med.
Fortellingen er en liknelse, en allegori.
Men den er også et budskap fra Gud selv til en slekt og en kirke som er blitt betrodd verdier: Seg selv, hverandre, den oppvoksende slekt.
Den er blitt betrodd åndelige verdier: Guds ords forkynnelse, nådegavene.
Det er blitt betrodd verdier som penger, evner og arbeidskraft.
Alt dette skal det gjøres regnskap for.
Men ikke minst skal det gjøres regnskap for de verdiene som omfattes av ett ord: Skaperverket.
Det omfatter mye av det som alt er nevnt, men også en hel del annet.
Det omfatter også naturen og naturens ressurser.
Langt fra alle naturressurser er fornybare. Og selv de som er det, trenger tid på å fornye seg.
Tidlig på 1960-tallet fant noen kamerater og jeg et område på Bygdøy i Oslo der det vokste «gåsunger».
Det nærmet seg påske, og begeistret kuttet vi noen grener hver og tok med hjem.
Neste år dro vi dit igjen. Begeistret kuttet vi noen grener hver og tok med hjem. Og neste år....
Var det virkelig så få? Vi mente det hadde vært så rikelig. Pussig hvor feil man kan huske....
En har skrevet: «En glemt strofe kan dukke opp igjen i en ny dikters tanke. En glemt akkord kan inspirere en ny tonekunstner, et glemt motiv en ny bildekunstner. Men når et dyr, en fugl eller en plante er utryddet fra jordens overflate, må en ny himmel og en ny jord bli skapt før vi igjen ser dens like.»
Jeg har vondt for å tro at måten menneskeslekten har håndtert skaperverket på, hører til kategorien «salighetssaker».
Frelsen er ikke noe som er kollektivt, men et individuelt tilbud og et individuelt ansvar.
Jeg tror heller ikke at Gud vil stenge noen ute fra himmelen fordi de har sviktet den personlige delen av ansvaret sitt for skaperverket.
Men det står et vers i vår bibel om å redde sjelen selv om man taper lønnen.
Og jeg tror selv himmelen blir fattigere dersom Herrens kapital har vært dårlig forvaltet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar