Vannkrukken

I Johannes 4 kan vi lese om Jesu møte med kvinnen ved Sykars brønn.

Dette er bare en av mange spennende fortellinger om møter mellom Jesus og enkeltmennesker.
Han satt ved brønnen for å hvile; hun kom for å hente vann.
De innledet en samtale, og det gjorde så sterkt inntrykk på kvinnen at hun måtte skynde seg å fortelle andre om dette.
Men vannkrukken lot hun stå igjen ved brønnen (vers 28).

I dagligtalen har man et uttrykk om å «slippe alt man har i hendene» i gitte situasjoner; noe overraskende, noe spennende eller kanskje noe skremmende.
For det man holdt på med, var ikke lenger viktig. Boka man leste, eplet man spiste, vannkrukka man skulle fylle.
Kvinnen ved brønnen skjønte at hun var blitt møtt av en som tok henne på alvor, men uten fordømmelse eller anklager.
«Han skulle vel ikke være Messias?» var hennes reaksjon.
Da er det ham vi har ventet på! Vannkrukken kan jeg hente en annen gang!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK.