«Sovepute»

Uttrykket «sovepute» har en litt negativ klang i de fleste sammenhenger.

Det gir inntrykk av at man slår seg til ro med noe man ikke skulle slå seg til ro med.
«Noe som blir brukt som hjemmel eller unnskyldning for ikke å foreta seg noe, gripe inn eller lignende», er ordbokas definisjon på uttrykket.
Kan det være en idé å «snakke opp» soveputa?
Henrik Ibsen skrev i skuespillet om Peer Gynt: «Samvittighetsfred er en deilig pute».
Fra min egen oppvekst husker jeg at det hver kveld ble sagt til oss barn: «Sov godt i Jesu navn».
Begrepene «sove» og «våke» er på mange måter motsetninger, men de hører også sammen.
For å kunne være våken, er det en forutsetning at man også har sovet.
Det er gjennom søvnen man henter overskuddet til å være våken.
Kanskje var det derfor Jesus sov så godt i båten, selv mens det stormet på Genesaretsjøen?
En våken kristen trenger også troens sovepute.

Publisert som «Dagena andakt» på KPK.