Jeg husker ikke når jeg la merke til det første gang, men midt i ei rekke med grønne, levende trær kunne det stå et nakent og vissent tre. Ingen blader eller nåler; knusktørr ved, et tre som kun egnet seg som fyringsmateriale.
Bildet dukker opp i blant i tanken min som en lignelse om hvordan det kan være i ulike, menneskelige fellesskap: En familie, en forening, en arbeidsplass, en menighet.
Tilsynelatende er det «liv og røre» over hele linja, men midt i raden av grønt og blomstrende, er det en som ikke er der lenger.
Jesu lignelse om de 99 sauene, og den ene, beskriver hvordan Jesus ikke bare har omsorg for flokken som flokk – for det har han! – men også for den enkelte.
Og ingen sørger mer enn Jesus når situasjonen oppstår at den bortkomne sauen ikke lenger kan berges.
Et vissent tre kan nok fjernes, men det etterlater et sår.
Så også når en som var en del av flokken blir borte.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar