Enten det er ulykker, naturkatastrofer, tragiske dødsfall eller andre smertefulle ting som skjer, har vi lett for å spørre: Hva er Guds mening med dette?
Eller man trøster seg med at «det finnes nok en mening med det» som man skal få åpenbart senere.
Og så blir uvissheten liggende og gnage.
Men kanskje skal det meningsløse bare få være meningsløst?
Må alt ha en mening? Er det en mening med alt?
Min morfar ble en gammel mann og opplevde mange sorger.
Flere av barna hans døde som unge.
Iblant tenkte han høyt om at når han kom til himmelen, var det mange ting han skulle spørre Jesus om.
Men så kom det: - Men når jeg ser ham ansikt til ansikt, har jeg nok glemt det, alt sammen.
Kanskje er det slik.
Når Guds barn gråter her på jorden, gråter Gud med oss.
Han er der, sammen med oss.
Men i himmelen er det vi som skal være sammen med ham.
Der skal det være verken sorg eller tårer.
Publisert i andaktsboka «Hver morgen ny»
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar