Spise eller sluke?

Det er ikke regnet som særlig pent eller dannet å «sluke» maten.

Rent ernæringsmessig er det regnet som mye sunnere å spise maten litt langsomt, tygge den godt før man svelger, enn å bare «hive innpå», ta hele brødskiva eller kjøttstykket i en jafs.
Profeten Jeremia i Det gamle testamente sammenlikner Guds ord med en matrett: «Jeg fant dine ord og spiste dem, dine ord ble til fryd for meg og til glede for mitt hjerte» (15, 16).
Det er ingen grunn til å tro at profeten «slukte» Guds ord; snarere tok han seg god tid og lot ordet gjøre sin gjerning i ham og for ham.
Noen ganger kan «en rask matbit» som stiller den verste sulten der og da være nødvendig. Men det er de måltidene som inntas i ro, og sammen med andre, som er de beste for oss.
Sånn er det også i kristenlivet.
Vi trenger fellesskapet med andre kristne og vi trenger å kunne studere Guds ord i ro.
Vi trenger å spise, ikke sluke.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK