«Skal bare» eller hånden på plogen

Tekstbetraktning for 19. søndag i treenighetstiden, 16. oktober 2022

Bibeltekst: Luk 9, 57 – 62

Mens de gikk der på veien, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du enn går.» Jesus svarte: «Revene har hi, og himmelens fugler har rede, men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile hodet på.»
Han sa til en annen: «Følg meg!» Men mannen svarte: «Herre, la meg først få gå hjem og begrave min far.» Da sa Jesus til ham: «La de døde begrave sine døde, men gå du av sted og forkynn Guds rike.»
Det var også en annen som sa: «Jeg vil følge deg, Herre, men la meg først få si farvel til dem der hjemme.» Men Jesus svarte: «Ingen som har lagt hånden på plogen og så ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.»
Slik lyder Herrens ord!

Da mine sønner var små, var de veldig opptatt av barne-TV-figuren Albert Åberg. Ikke bare via skjermen, men også som bøker og kassetter (ja, så lenge siden er det!).
Særlig var det en episode som var populær: Den om da Albert skal legge seg, og han stadig klarer å utsette leggingen med ting han «skal bare» få gjort først.
En situasjon som både foreldre og barn kjenner godt og har lang erfaring med.
«Skal bare» - det blir mye utsettelse av det!

Da jeg leste det som er prekenteksten for denne søndagen, bli jeg minnet om Albert Åberg og hans «skal bare».
Teksten forteller tre menn som alle vil følge Jesus.
Den første er nok den meste entusiastiske: «Jeg vil følge deg hvor du enn går».
Men Jesus minner om at det blir et krevende liv og en omflakkende tilværelse.
Vi får ikke vite mer om denne mannen og hvordan han responderte på Jesu utfordring. Fulgte han Jesus uansett, eller trakk han seg stille unna?
Det var de som gjorde det.
Han vi gjerne kaller «den rike unge mann» var en av disse.

Nestemann ble utfordret av Jesus selv: «Følg meg!».
Slik hadde Jesus utfordret både Levi der han satt på tollboden og brødrene Jakob og Johannes da de var ute og fisket. Om dem alle leser vi at de straks forlot det de holdt på med, og fulgte Jesus.
Ikke så med «Albert Åberg». Han skulle bare - begrave sin far først.
Jakob og Johannes hadde også en far, men de valgte annerledes.

Den tredje ville gjerne følge Jesus, men også han var litt «Albert».
Han skulle bare – dra hjem og si «ha det» først.
Var det et urimelig ønske?
Kanskje ikke, men det sa noe om prioriteringer, akkurat som Jesu ord om å legge hånden på plogen gjør det.
Har du lagt hånden på plogen, må du se framover – «beholde fokus» - ikke se til siden eller bakover.
Å følge Jesus er ingen landtur – det er et livsprosjekt.

Publisert som «søndagspreken» på KPK