«Se, markene er hvite»

Tekstbetraktning for fjerde søndag i treenighetstiden

Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans» (Matt 9, 35-38).

Det var krig i Norge, året var 1942.
Mange menigheter opplevde stor søkning til sine gudstjenester, samtidig som Den norske kirke var under sterkt press fra de nazistiske myndighetene for at kirken skulle tilpasse seg «den nye tid».
Midt i denne turbulensen kunne Det norske Misjonsselskap markere sitt 100-årsjubileum.
Samme år hadde misjonsselskapet ansatt den 26 år gamle cand.theol. Sigurd Lunde som ungdomssekretær. Han hadde allerede skrevet flere sanger, og nå skrev han en ny:
«Se, markene er hvite og høsten er så stor
og de er få som kjemper for Jesus her på jord».

Denne sangen var en del av mitt «lydspor» som ung frelsessoldat.
Derfor er jeg litt forbauset over bare å finne den i den lutherske «Sangboken» og Frelsesarmeens sangbok. Den fortjener å bli sunget i alle kirker og organisasjoner som føler ansvar for innhøsting i Guds rike.

At «høsten er stor» er et kjernepunkt i all kalls- og misjonsforkynnelse.
Det handler om at Jesus en dag skal komme igjen, og da skal grøden høstes inn.
Også i Johannes-evangeliet kan vi lese dette: «Dere sier: Ennå er det fire måneder til innhøstingen. Men jeg sier dere: Løft blikket og se på markene! De står alt hvite mot høst» (4, 35).
Det var nok denne teksten som inspirerte den unge Sigurd Lunde til å skrive sin sang, men motivet er jo det samme.

Dagens tekst munner ut i en appell om å be Gud sende arbeidere for å høste inn grøden.
Den grøden befinner seg mange steder – ikke minst i vår egen nærhet.
Han fikk kanskje et overraskende svar, mannen som ba den kjente predikanten Spurgeon fortelle ham hvor Gud ville han skulle være.
Da Spurgeon spurte mannen om den nærmeste kollegaen hans var en kristen, var svaret nei.
–Da vil Gud du skal være der du er, svarte predikanten.

Tidligere publisert på KPK i 2016 og i andaktsboka «Hver morgen ny» (2020)