Gripe tak

Jeg var frelsesoffiser i Island i min ungdom.

Når vi skulle be på søndagsskolen oppfordret vi ungene til å folde hendene.
«Spenna greipar», kalte vi det.
Det uttrykket har fulgt meg siden. Det forteller meg noe om hva bønn er.
Det er å gripe tak i noe eller noen.

Gripe tak og å holde fast.
Om patriarken Jakob, Isaks sønn, Abrahams sønnesønn, leser vi at han sto foran en krevende prøve: For første gang på mange år skulle han møte sin bror Esau. Han hadde grunn til å tro at det kunne bli et tøft møte.
Natten før de skulle møtes kom en mann til ham, og han og Jakob kjempet mot hverandre hele natten.
Da det ble morgen, ville mannen gå, men Jakob sa: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg» (1 Mos 32, 26).
I etterkant fikk Jakob vite at det var Herren han hadde kjempet med.
Han hadde grepet tak i ham, og han hadde holdt fast.
Og Herren hadde velsignet ham!
Det var å «spenna greipar»!

Publisert som «Dagens andakt» på KPK