«Er det noen der?»

Vi kjenner oss kanskje igjen i dette: Man sitter i et tomt hus eller befinner seg i et stille og øde landskap, og plutselig får man en følelse av det befinner seg noen der, enten i huset eller landskapet.

Noen som observerer en, kanskje?
Det er ingen god følelse, og man sier, kanskje litt nølende, lavt og engstelig: – Er det noen der?

Man kan ha den samme følelsen når det gjelder selve livet også.
«Er det noen der?» - underforstått: Finnes det en gud? Eller: Er du der, Gud?
Profeten Jesaia gjorde denne observasjonen: «Sannelig, du er en Gud som skjuler seg» (45, 15).
Og profeten Jeremia sa det slik: «Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg» (29, 12-13).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK