Den lille familien skulle reise på en hyttetur.
Mor hadde pakket kofferten og far hadde pakket sekken. Sammen pakket de bilen.
Minstemann i familien, sønnen på fire år, pakket også.
I den vesle svipptursekken sin la han en matboks, en malebok, en eske med fargeblyanter og på toppen bamsen sin.
Så var de alle reiseklare.
De voksne hadde tatt med det de tenkte var viktig; barnet hadde gjort det samme.
I kristen språkbruk har ordet «reiseklar» en helt spesiell betydning.
Det handler om å være forberedt på «den siste reisen».
Inger Hagerup har skildret dette i et kjent dikt, der det heter at
«når siste båt skal gå
må alle passasjerer la all bagasje stå».
Det eneste man da får med seg på reisen, er sitt eget hjerte «med sorg og glede i», skriver dikteren videre.
Dette med hjertet er også noe man som kristen kjenner seg igjen i.
Det får vi ta med oss.
Resten må stå igjen.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar