Vitnesbyrdet hans var slik: «Djevelen banket på døra til hjertet mitt. Jeg ba Jesus om å åpne. – Jeg er gått feil, sa djevelen, og snudde».
Jeg vet ikke om den unge gutten hadde hørt noen andre si det samme tidligere, eller om det var hans egen refleksjon.
Selv har jeg hørt det bare denne ene gangen, og det er mer enn 40 år siden. Men det er blitt sittende fast i tanken og minnet mitt som en god beskrivelse av hvordan frelsen kan oppleves.
Samtidig er det en speilvending av en kjent, bibelsk tanke der Jesus sier at det er han som står foran døren og banker (Åp 3, 20).
Det er mange ting som kan be om innpass i et menneskehjerte.
Har man latt Jesus flytte inn, er det ikke plass til noen andre.
Den som prøver å komme inn da, må få beskjed om at man har gått feil.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar