Tørr for blekk?

Etter et relativt langt liv i organisasjonsarbeid, med mange seminarer og konferanser, har man opparbeidet seg et visst lager av både kulepenner og notatblokker.

Særlig kulepennene må man ta fram iblant og sjekke om de fortsatt skriver.
Ikke alltid gjør de det.
Iblant kan man bli litt lurt av at en penn som ser både fin og forseggjort ut, kan ha gått tom for blekk etter bare noen få gangers bruk.
Andre ganger kan selv den enkleste penn vise seg å kunne produsere notater og signaturer i flere år.
Den gang man ennå brukte fyllepenn kunne slikt skje ofte, men det skjer altså fremdeles.
Kan det ligge en lærdom i det?
Kanskje denne: Å bli liggende uvirksom tapper deg for ressurser.
Mange kjenner uttrykket «heller slites opp enn ruste vekk».
Jesu lignelse om talentene sier noe om hvor uklokt det er å bare la ressursene bli liggende ubrukt.
Slik kan en tørr kulepenn formidle en refleksjon.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK