På sitt verste og på sitt beste

I 1978 kom den unge teologistudenten Bjørn Eidsvåg med sangen «Bakerste benk».

Den er en besk beskrivelse av hvordan det kristne fellesskapet kan oppleves på sitt verste («Prøver å se sur ut, slik de andre gjør»).
Den beskriver et miljø der ingen ser deg og hvor forkynnelse og liturgi er helt irrelevant.
To år senere kom sangen «Fabel».
Her beskrives det kristne fellesskapet på sitt beste, der «bedehusfolket i byen» viser omsorg for en som har falt utenfor, inkluderer vedkommende og gir ham det han trenger av både mat og klær.

Det hele toner ut med ordene «jeg var blitt født på ny».
Hvilken av dem gir en «sann» beskrivelse av det kristne fellesskapet?
Sannheten er nok at det gjør de begge.
Noen opplever «Bakerste benk» som en beskrivelse de kjenner seg igjen i; for andre er «Fabel» deres erfaring.
Vi behøver vel ikke lure på hvordan Jesus ønsker det kristne fellesskapet skal være?

Publisert som «Dagens andakt» på KPK