Fullført løpet

Det gis idrettsøyeblikk som gjør inntrykk selv på den som ellers ikke interesserer seg for idrett i det hele tatt.

Et slikt øyeblikk var under OL i London i 2012.
Under et løp fikk en av deltakerne «strekk» i det ene låret.
Alle som har fått det, vet hvor smertefullt det er.
Men i stedet for å bryte, fortsatte han å løpe helt til han var i mål.
Da publikum ble oppmerksomme på ham, reiste de seg og klappet og heiet ham fram.
Medalje- og poengmuligheter var selvsagt spolert, men både han selv, og egentlig idretten som sådan, vant en mye større seier.
«Det viktigste er ikke å vinne, men å delta», sier man ofte i idretten; det er vel ikke alltid like oppriktig ment.
Men noen ganger ser man at det faktisk er slik.
Ikke minst er det slik i kristenlivet.
Paulus skrev: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen» (2 Tim 4, 7).
Fullført, selv om man hinket seg til mål.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK