Røsten og gjestene fra himmelen

Tekstbetraktning for Kristi forklarelsesdag, søndag 16. februar, 2020

Prekentekst: Matteus 17,1-9

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus. På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.»


Bibelen forteller om flere mennesker som møtte Gud mens de var på fjellet.
Både Moses og profeten Elia hadde slike møter med Herren.
Også om Jesus kan vi lese at han søkte ensomhet og ro når han hadde sine samtaler med Gud. Og da var fjellet et slikt sted.

I prekenteksten for denne søndagen tok han med seg tre av disiplene opp på fjellet.
Det står ikke noe om han hadde fortalt dem hva han ville eller hvorfor de skulle være med.
Mens de var der, skjedde det noe med Jesus.
Og han fikk selskap av flere enn disiplene.
De som viste seg, var nettopp Moses og Elia.
Det var en sterk opplevelse, og Peter så gjerne at den varte ved.
Derfor ville han bygge tre hytter der på fjellet – en til Jesus, en til Moses og en til Elia.
To andre evangelier gjengir den samme replikken, og begge føyer til at Peter ikke visste hva han sa. Opplevelsen ble for sterk.
Og den ble ikke mindre sterk da det lød en røst fra himmelen.

Både Moses og Elia hadde hørt røsten fra himmelen.
Det hadde også Jesus og disiplene – faktisk to ganger tidligere.
Men det er bare denne gangen vi leser at disiplene ble grepet av frykt.
En annen som hørte Herrens røst og ble skremt, var profeten Jesaja, da Gud åpenbarte seg for ham i templet.
Det å være sammen med Jesus på fjellet, kan være en sterk og god opplevelse, og en skremmende opplevelse på én og samme gang.

For mange år siden skrev jeg en liten tekst som var inspirert av denne søndagens budskap. Det kan kanskje kalles et dikt, «På fjellet»:

«Jeg vil være her
på fjellet med deg»,
sa jeg til Jesus.
«Jeg har en bedre idé.
Jeg blir heller med deg
ned i dalen igjen,»
svarte han.

Jesus blir ikke igjen på fjellet etter slike møter.
Han blir heller med oss ned igjen til hverdagen.

Publisert som Søndagspreken på KPK