Kona mi fikk et puslespill i gave.
Det er mange brikker, men i ledige stunder sitter hun med dem alle sammen, og langsomt vokser det fram et bilde, tilsvarende det som er på esken der brikkene lå.
Alle brikkene har sin plass. Ingen av dem er overflødige, og blir en av dem borte, blir det et hull i bildet.
Det er kanskje ikke ødelagt, men det blir heller ikke fullført.
Det er noe som mangler.
Livet kan noen ganger fortone seg som et slikt puslespill.
Det kan menigheten også.
Paulus sammenlikner kirken, ikke med et puslespill, men med en kropp.
Der har hvert lem, stort eller lite, sin nødvendige plass.
Om ett lem lider, lider hele kroppen, sier Paulus.
Om ett lem mangler, er det et tap for hele kroppen.
Men han sier også at om ett lem hedres, er det til ros for hele kroppen.
De mange brikkene i esken ser nokså like ut, sånn ved første øyekast.
Men hver av dem er unik – slik også vi er det.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar