Kjærlighet og faste

Tekstbetraktning for Fastelavnssøndag 22. februar 2020
Prekentekst: 1 Kor 13,1-7

Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.
Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet.
Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet.
Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.


Dagens prekentekst er en del av det som gjerne kalles «Kjærlighetens høysang».
Den leses ofte når det er bryllup.
Så hva har den med fastelavn å gjøre?
Hva har den med boller og krem og pyntede ris å gjøre?

Vi leser ofte 1 Kor 13 som en poetisk og vakker beskrivelse av hva kjærlighet er og gjør.
Kanskje kunne vi lese den med et litt, om ikke kritisk, så nyansert blikk?
Hva slags kjærlighet skriver Paulus om?
Den mellom mann og kvinne?
Joda, den også, men ikke bare den.
Kanskje ikke først og fremst den heller.

Hvorfor er så dette blitt en tekst for fastelavnssøndag?
Og hvorfor markerer vi fastelavn?

Fastelavn er inngangen til fastetiden.
Det er en dag for det mange vil tenke på som overdrivelser.
Mye og kraftig mat.
Deretter begynner fasten.
I gammel tid var det mange regler for hvordan fasten skulle overholdes, og de reglene handlet ikke bare om mat.
I det perspektivet gir dagens tekst en del å tenke på.
Paulus skriver at du kan være så veltalende du vil, så kunnskapsrik og begavet som du vil, så gavmild og så offervillig som det er mulig å være.
Alt står og faller med dette ene: At du har kjærlighet.

Det handler om kjærlighet til Gud og om kjærlighet til mennesker; kjærlighet til familie og venner, men også til fiender og motstandere.
Kristendom handler nemlig ikke bare om nestekjærlighet; det handler vel så mye om fiendekjærlighet.
Det sier Jesus klart og tydelig i Bergprekenen: «Dere har hørt det er sagt: "Du skal elske din neste og hate din fiende". Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.» (Matt 5,43 - 44).
Da blir «Kjærlighetens høysang» en tekst for fastelavnssøndag.

Publisert som «Søndagspreken» på KPK