Prekentekst: Joh 12, 20 - 33
«Det var noen grekere blant dem som var kommet for å tilbe under høytiden. De gikk til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og sa: «Herre, vi vil gjerne se Jesus.» Filip gikk og fortalte det til Andreas, og sammen gikk de og sa det til Jesus. Jesus svarte: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt. Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv. Den som vil tjene meg, må følge meg, og der jeg er, skal også min tjener være. Den som tjener meg, skal min Far gi ære.
Nå er min sjel fylt av angst. Men skal jeg så si: Far, frels meg fra denne timen? Nei, til denne timen skulle jeg komme. Far, la ditt navn bli herliggjort!» Da lød det en røst fra himmelen: «Jeg har herliggjort det og skal herliggjøre det igjen.»
Mengden som sto omkring og hørte dette, sa at det hadde tordnet. Andre sa: «Det var en engel som talte til ham.» Da sa Jesus: «Denne røsten lød ikke for min skyld, men for deres. Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide».
Det er ikke ofte en prekentekst kan gi stoff til så mange prekener som denne.
Her er det stoff til minst tre slike. Men utgangspunktet er dette: Det var noen som ville se Jesus.
Vi har lagt åpenbaringstiden i kirkeåret bak oss.
Nå går vi inn i fastetiden. Den åpner med at noen grekere kommer til disiplene: De vil se Jesus.
Slik utvides evangeliets perspektiv: Frelsen er for alle folkeslag. Alle skal kunne se Jesus.
Vi møter Andreas i denne teksten.
De få gangene det skjer, fører han hver gang noen til Jesus.
Sin bror Simon.
En gutt med en nistekurv.
Noen grekere.
Jesu reaksjon er denne: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal herliggjøres!»
Frelsestilbudet gjelder ikke bare Jesu eget folk, men alle mennesker, alle folkeslag! Men først må mennesket Jesus gå gjennom en prøve: Å bli forrådt, sveket, tatt til fange, pint, fornedret og drept.
Er det å bli herliggjort?
Jesus sa det slik under sin samtale med Nikodemus: «Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv» (Joh 3, 14-15).
Den Kristus som er løftet opp, er den Jesus som ble korsfestet.
Derfor er det vi forkynner en korsfestet Kristus.
Derfor kan han si: «Om ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det med det ene kornet».
Dette er den herliggjørelse Jesus blir gjenstand for: Som det hvetekornet som bærer rik høst. Fordi han var villig til å dø.
Dette bekreftes gjennom røsten fra himmelen: «Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen!»
Det skjedde da Jesus sto opp igjen fra de døde, da han fór opp til himmelen og da han sendte sin Hellige Ånd.
Det skjer når noen blir født på nytt ved troen på Jesus Kristus; det skjer når de troende samles til bønn og fellesskap.
Det skjer hver gang noen folder sine hender og sier: «I Jesu navn!»
Publisert som «Søndagspreken» i KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar