Den amerikanske borgerkrigen pågikk for fullt, og president Abraham Lincoln trengte en ny medarbeider på en kritisk post; en som kunne lede, en som kunne begeistre. I et regjeringsmøte spurte han etter forslag.
– Ta hvem som helst, bare finn noen, skal en av statsrådene ha sagt.
– «Noen» er kanskje godt nok for deg, men ikke for meg, skal presidenten ha svart. – Jeg trenger én.
Replikkvekslingen foregikk selvsagt på engelsk, og ordene de to brukte var henholdsvis «anyone» og «someone».
De understreker nok presidentens poeng mye bedre enn noen norsk oversettelse vil kunne gjøre.
At «hvem som helst» kan klare en jobb, er som regel ikke positivt ment.
Da høres «en oppgave for den-og-den» bedre ut.
I forkynnelsen er uttrykket «hver den som kommer» en bedre beskrivelse enn «hvem som helst».
I Guds øyne er vi aldri bare en del av en mengde, vi er enkeltindivider.
Ikke «noen», men «én».
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar