Prekentekst Matt 9, 2 – 13:
«Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Der ble han forvandlet for øynene på dem, og klærne hans ble så skinnende hvite at ingen som bleker klær her på jorden, kan få dem så hvite. Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de snakket med Jesus. Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Rabbi, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» Han visste ikke hva han skulle si, for de ble grepet av stor frykt. Da kom det en sky og skygget over dem, og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede. Hør ham!» Og med ett, da de så seg omkring, så de ingen annen enn Jesus; bare han var hos dem.
På veien ned fra fjellet påla han dem at de ikke skulle fortelle noen hva de hadde sett, før Menneskesønnen var stått opp fra de døde. De tok til seg dette ordet, og de diskuterte seg imellom hva det er å stå opp fra de døde. Og de spurte ham: «Hvorfor sier de skriftlærde at Elia først må komme?»
Han svarte: «Elia kommer først og setter alt i rette stand. Men hvordan kan det da stå skrevet om Menneskesønnen at han skal lide mye og bli foraktet? Jo, jeg sier dere: Elia er allerede kommet, og de gjorde med ham som de ville, slik det står skrevet om ham».
Kristne mennesker vitner i blant om det de kaller en «Tabor-opplevelse».
Det kan være en religiøs erfaring som har vært særlig sterk eller hvor de har følt Guds nærhet og velsignelse på en særlig måte.
Tabor er også navnet på et fjell i Det hellige land, om lag 588 meter høyt og som ligger om lag ti kilometer fra Jesu hjemby, Nasaret. Hendelsen i dagens prekentekst blir gjerne geografisk plassert der.
Bibelen gir oss flere fortellinger om mennesker som møtte Gud mens de var på fjellet: Moses, Elia og Jesus selv.
I prekenteksten for denne søndagen tar Jesus med seg tre av disiplene opp på fjellet.
Det står ikke noe om han hadde fortalt dem hva han ville eller hvorfor de skulle være med. Men det skjedde noe mens de var på fjellet. Noe som kanskje ble oppfattet som skremmende og vidunderlig på én og samme gang?
Ikke minst gjorde røsten fra himmelen sterkt inntrykk på disiplene.
Så var hendelsen over. Da disiplene så opp, så de ingen andre enn Jesus.
Det å være sammen med Jesus på fjellet, kan være en sterk og god opplevelse og en skremmende opplevelse på én og samme gang
. Kanskje føltes det litt trygt å se at Jesus var blitt igjen, og at Moses og Elia ikke lenger var der?
I en sang som er kjent i mange kristne sammenhenger heter det: «Jesus alene mitt hjerte skal eie, Jesus alene der inne skal bo».
Formuleringen «Jesus alene» kan være litt problematisk, rent teologisk, men i Tabor-fortellingen passer den.
For mange år siden skrev jeg en liten tekst som var inspirert av denne søndagens budskap.
Det kan kanskje kalles et dikt:
«På fjellet»
«Jeg vil være her
på fjellet med deg»,
sa jeg til Jesus.
«Jeg har en bedre idé.
Jeg blir heller med deg
ned i dalen igjen»,
svarte han.
Jesus blir ikke igjen på fjellet etter slike møter.
Han blir heller med oss ned igjen til hverdagen.
Publisert som «Søndagspreken» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar