La døra stå åpen

Den gamle frelsessoldaten hadde jobbet i helsevesenet i mange år og forsto godt hva det ubehaget hun følte på i brystet, kunne være.

Hun bodde alene og avsides, men ringte 113 og sa hva det gjaldt. De skulle komme.
– Jeg lar døra stå åpen, sa hun.
Da ambulansen nådde fram, satt hun i stolen sin, men livet var over.

Bildet av en åpen dør kan gi mange ulike assosiasjoner med tanke på både liv og død, tro og tillit, evighet, kanskje også frelse og fortapelse.
I Åpenbaringsbokas tredje kapittel leser vi både om en åpen dør og en lukket dør.
Menigheten i Filadelfia blir fortalt at en dør er åpnet for dem som ingen kan stenge (vers 7), menigheten i Laodikea har lukket døra innenfra, men Jesus står og banker på den likevel (vers 20).
Det gis nok situasjoner i livet der det er like greit å stenge døra.
Det er ikke alt man vil ha inn i sitt liv.
Andre ganger er det klokt å la den være åpen, så hjelpen kan komme inn.

Publisert som «Dagens andakt» på KPK