Dere har hørt det er sagt: «Øye for øye og tann for tann». Men jeg sier dere: Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med én mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg. Dere har hørt det er sagt: «Du skal elske din neste og hate din fiende». Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere. Slik kan dere være barn av deres Far i himmelen. For han lar sin sol gå opp over onde og gode og lar det regne over rettferdige og urettferdige. Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Og om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjør ikke hedningene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen (Matt 5, 38 - 48).
Overskriften på denne betraktningen er hentet fra et intervju jeg gjorde med professor Hans Kvalbein ved Menighetsfakultetet da hans kommentar til Matteus-evangeliet ble gitt ut i to bind i 1989.
Det med bakvendtlandet var hans formulering, men professoren og journalisten ble fort enige om at det var – og er - en god formulering.
Ikke minst gjelder det for versene i det som er denne søndagens prekentekst.
Teksten er en del av det vi gjerne kaller Bergprekenen.
Den begynner med saligprisningene, og så brer Jesus formaningene og undervisningen ut over et stadig større område.
Bergprekenen er en lang tekst som fyller hele tre av kapitlene i Matteus-evangeliet.
I dagens tekst snakker Jesus om hvordan vi skal møte motstand og fiendskap fra våre omgivelser.
Og det er her «bakvendtlandet» kommer inn.
Reaksjonen «øye for øye, tann for tann» var ikke bare kjent fra Moseloven, men også fra langt eldre jus.
Den ble nok ikke praktisert bokstavelig i det gamle Israel, men ideen lå likevel i bunnen.
Jesus snur dette 180 grader; han innbyr oss til «bakvendtlandet»: Å vende det andre kinnet til, ikke bare gi skjorta, men kappen også, gå en ekstra mil.
Likevel er det ikke en ny form for jus og rettspraksis Jesus introduserer, men en ny måte å tenke på.
Litt lenger ut i Bergprekenen, når Jesus legger fram bønnen «Fadervår», ser vi et uttrykk for det samme: «…og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere» (6,12).
Evangeliet handler ikke om gjengjeldelse eller å svare med samme mynt.
Det handler om tilgivelse; både det å være tilgitt og selv å kunne tilgi.
Det handler om å praktisere bakvendtlandets logikk, det andre kinns og den ekstra mils logikk.
Hvis vi skal ta Jesu ord på alvor, er ikke kristendom bare nestekjærlighet; det er også fiendekjærlighet.
Slik er det i bakvendtlandet Guds rike.
Publisert som «Søndagsbetraktning» i KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar