Gåten Judas

Det er få av skikkelsene i evangeliene som har skapt så mye undring som Judas Iskariot.

Nesten hver gang han nevnes i evangeliene, er det med tilføyelsen «han som forrådte ham» (Jesus).
I Markus 3 leser vi om da Jesus utvalgte de 12 apostlene.
De skulle være sammen med Jesus og sendes ut for å forkynne, og alle fikk makt til å drive ut onde ånder (vers 15).
Judas utgjorde ikke noe b-lag blant apostlene.
Han var utvalgt på samme måte som de andre, hadde de samme fullmaktene som dem og de samme gavene.
Men noe må ha skjedd.
Evangelisten Lukas skriver at Satan «fòr inn» i Judas (22,3).
Johannes er mer nøktern: Judas var blitt en tyv (12,6).
For denne bibelleser er Judas først og fremst en tragisk skikkelse.
Han minner om at selv den kristne med den sterkeste tjenesten og de største gavene kan trå feil.
Derfor skriver Paulus at den som tror han står, må se til at han ikke faller (1 Kor 10,12).

Publisert som «Dagens andakt» på KPK