Vingårdssøndagen, 3. september 2023
«For himmelriket er likt en jordeier som gikk ut tidlig en morgen for å leie folk til å arbeide i vingården sin. Han ble enig med arbeiderne om en denar for dagen, og sendte dem av sted til vingården. Ved den tredje time gikk han igjen ut, og han fikk se noen andre stå ledige på torget. Han sa til dem: 'Gå også dere bort i vingården! Jeg vil gi dere det som rett er.' Og de gikk. Ved den sjette time og ved den niende time gikk han ut og gjorde det samme. Da han gikk ut ved den ellevte time, fant han enda noen som sto der, og han spurte dem: 'Hvorfor står dere her hele dagen uten å arbeide?' 'Fordi ingen har leid oss,' svarte de. Han sa til dem: 'Gå bort i vingården, dere også.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren: 'Rop inn arbeiderne og la dem få lønnen sin! Begynn med de siste og gå videre til de første.' De som var leid ved den ellevte time, kom da og fikk en denar hver. Da de første kom fram, ventet de å få mer; men også de fikk en denar. De tok imot den, men murret mot jordeieren og sa: 'De som kom sist, har arbeidet bare én time, og du stiller dem likt med oss, vi som har båret dagens byrde og hete.' Han vendte seg til en av dem og sa: 'Venn, jeg gjør deg ikke urett. Ble du ikke enig med meg om en denar? Ta ditt og gå! Men jeg vil gi ham som kom sist, det samme som deg. Har jeg ikke lov til å gjøre som jeg vil med det som er mitt? Eller ser du med onde øyne på at jeg er god?' Slik skal de siste bli de første, og de første de siste» (Matt 20, 1-6).
Teksten for vingårdssøndagen er en liknelse om Guds rike.
En salme for denne dagen er «Arbeid før natten kommer».
For dagens tekst er en fortelling om arbeid.
Sammenhengen mellom arbeid og lønn, mellom innsats og lønn, ligger solid festet i oss alle. Vi ser det i språket: «En arbeider er sin lønn verd» – «Lik lønn for likt arbeid» – «Det skal lønne seg å jobbe».
Hvordan kommer denne fortellingen ut i møte med den typen erklæringer?
Vi leser om flere «skift» eller arbeidslag.
Det første skiftet jobbet hele dagen – 12 timer. De hadde sagt ja til å jobbe for den lønnen de ble tilbudt. Det var slik arbeidsformidling foregikk på Jesu tid.
Så var det et skift som jobbet i ni timer, ett i seks timer, ett i tre og ett som bare jobbet i én time.
Jordeieren må ha hatt et ubegrenset behov for arbeidskraft.
Han spurte ikke etter fagbrev og kompetanse, men etter hender, armer og bein.
Det var bare med den første gruppen jordeieren avtalte en lønn på én denar.
Det var en vanlig dagslønn.
Til de neste skiftene sa han bare at de skulle få det som rett var.
Til de siste sa han ikke det engang.
Så skulle lønningene utbetales, og de som hadde kommet sist, fikk lønn først.
Men da de første fikk det samme som de siste, ble de misfornøyde.
Vi kan forstå det, men liknelsen handler ikke om arbeidslivet; den handler om Guds rike.
Hva sier denne fortellingen om Gud?
Den sier at han holder det han lover.
Ved oppgjørets dag får vi alle den samme – la oss kalle det «lønn», da; den samme gave, den samme nåde og frelse.
Vi har vel alle sett reklamen der budskapet er «fordi jeg fortjener det»; en god sjampo, en god såpe eller hva det kan være.
Men i utgangspunktet er ikke slagordet «fordi jeg fortjener det», men «because I’m worth it» – fordi jeg er verdt det.
Der har vi evangeliet!
Ikke fordi vi fortjener det, men fordi vi er verdt det.
Publisert som «Søndagsbetraktning» på Kristelig Pressekontor
