Vi husker hva som skjedde: Paulus ble blendet av et stort lys, og ut av det lyset talte Jesus til ham.
Om de som fulgte ham på vei til Damaskus kan vi lese at de «som fulgte ham, sto målløse; de hørte stemmen, men så ingen» (Apg 9, 7).
Jeg leser det slik at de heller ikke så det sterke lyset.
De så bare mannen som falt til jorden og så hørte de både stemmen som talte til ham og de hørte det han svarte.
Det var kombinasjonen av lyd og lys som utfordret Paulus så sterkt.
Kan man – med en viss varsomhet – si at den samme utfordringen står vi overfor som mennesker?
Vi kan høre stemmen – vitnesbyrdet, sangen, forkynnelsen, formaningene.
Men hvis man ikke ser lyset, ikke får øye på Frelseren, blir vel lyden bare lyd?
Ikke bare våre ord, men også våre gjerninger er med og peker på Jesus.
Publisert som «Dagens andakt» på KPK
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar