«Kjære Gud!»

Hele sitt voksne liv hadde han skrevet latin, snakket latin, stort sett lest latin, ja, kanskje han til og med tenkt på latin.

Nå, mens han nærmet seg 70 år, lå han og skulle dø.
Det siste de som sto rundt ham hørte ham si, var et lite sukk: «Lieve Gott!»
Det betyr «Kjære Gud!», og språket han brukte var sin barndoms språk, flamsk, slik det ble snakket der han vokste opp.
I historien er han kjent som Erasmus fra Rotterdam (bildet).
Han var en samtidig av Martin Luther og regnes som en av reformasjonens foregangsmenn.
Det finnes mange fortellinger om mennesker som grep tilbake til barndommens språk da døden nærmet seg.
De kunne ha bodd i andre deler av verden hele livet, men mot slutten vendte de hjem, til språket de vokste opp med og mange også til den barnelærdommen og bønnen de vokste opp med: «Kjære Gud!»

Publisert som «Dagens andakt» på KPK